Det 30. sommer-OL er i full gang i London, og selvsagt har spillbransjen sett sitt stikk til å spe på med offisielle produkter på den elektroniske fronten.
Segas bidrag har fått det «spartanske» navnet London 2012: The Official Video Game of the Olympic Games, og hvis lange spilltitler hadde vært en OL-gren, hadde Japan glatt høstet årets gullmedalje.
Gull i breddeutvalg hadde de imidlertid måtte sett langt etter, da spillets imponerende skryteliste av OL-grener raskt skrumper da man innser at de fleste stort sett er variasjoner av løping, svømming og stuping - og jeg ser ikke helt poenget i å velge mellom kvinner og menn når grenene de utfører er helt identiske.
Lett å lære, vanskelig å mestre
Men gjenbruk av spillmekanikker og oppblåste lister til tross, det er fremdeles gøy. Betraktelig mer gøy enn brorparten av det virkelige sommer-OL, synes i hvert fall jeg. Kontrollene er enormt intuitive, og selv med besøk av venner med tilnærmet null spillerf#229, tok det ikke mange forsøkene før de kunne måle seg med oss hardbarka og bitre gamere.
Mens tidligere OL-spill ofte belaget seg på iherdig trykking som førte til senebetennelser og såre tomler, fokuserer London 2012 på presisjon og rytme. Det er kun i de færreste tilfeller at jeg får bruk for mine godt opptrente Track & Field-mitraljøsetrykk, og det er kanskje en bra ting for fellesskapet.
Rotete nettdel
Man kan selv sette sammen sine egen kombinasjoner av grener til flerspillermoro, noe som burde fungert bedre enn det gjør i praksis. Å spille online kan være en fryktelig affære.
Om man i det hele tatt klarer å samle nok spillere til en foreslått kombinasjon av øvelser, ramler de fleste av etter et par runder, når de innser at de ikke kommer til å oppnå gull i samtlige grener.Og så begynner folk å bli frakoblet, siden spillet insisterer på å oppdatere resultatene til en usedvanlig pinglete databaseserver hver bidige gang noen løfter en finger.
Sportsspill, og da spesielt mangekampspill som dette, er skapt for flerspillermoro. Da er det synd at man må ha like mange håndkontrollere som spillere, når nesten samtlige grener spilles etter tur. En egen hotseat-modus hvor én kontroller gikk på rundgang hadde vært fabelaktig.
Høy promille
Fabelaktig er også formen til kommentatorene, som tydeligvis har vært på flaska siden daggry. Uansett om kastet mitt er kortere enn mitt forrige eller ikke, jubler de like mye uansett, selv om et kortere kast burde være skuffende. Og det er tydelig at de ikke har helt begrep på hvor de befinner seg, da de omtaler alle utøvere i kjønnsløse vendinger, og aldri bruker navn. Utøvere og publikum er for øvrig like på druen som kommentatorene, og sørger for at alle forsøk over et visst nivå sørger for folkefest på OL-stadion.
Slik småslurv må man finne seg i titt og ofte, og det samme gjelder de irriterende innlastingene og pausene mellom forsøkene. Men jeg blir aldri virkelig irritert. Kanskje med unntak av gangene jeg blir kastet ut av online-spillene. For jeg liker spillet. Og jeg blir stadig bedre, noe som tyder på at det er ferdigheter foran flaks som lønner seg på lang sikt. Akkurat som OL.
London 2012: The Official Video Game of the Olympics er et ypperlig alternativ for spillkvelder i heimen, og spesielt om erf#229snivået med spilling varierer. Det er samlende, engasjerende, enormt konkurransevekkende og publikumsvennlig - jeg skulle bare ønske det var flere grener å leke seg med.
London 2012: The Official Video Game of the Olympics er utviklet av Sega Australia og utgitt av Sega for PC, Playstation 3 og Xbox 360. Spillet er ute.