Aurlandsskoen, 1950- og 60-tallets motesko, skal tilbake på nordmenns føtter, skriver Dagens Næringsliv.

I et lite to etasjers murbygg nede ved bryggekanten i Aurland håndlager fire ansatte lærsko i brunt, sort og blått - med lær- og gummisåler. De stanser ut læret, syr lappene sammen, setter på sålen og håndskriver til slutt skostørrelsen innvendig med en sølvfarget tusj.

I 1950- og 60-årene strømmet årlig 25.000 par Aurlandsko ut fra fabrikken med 90 ansatte og enda mer fra anslagsvis ti andre skofabrikker i bygda.

Skofabrikken i Aurland er i dag en av Norges to gjenværende, og årsproduksjonen er rundt 4000 par.

Satser på ungdommen
- Aurlandskoen har aldri skapt mote, men tradisjoner kan gjøre at den atter blir mote. Oppmerksomheten rundt oss øker og i etterslepet av det merker vi at salget øker, sier Aurland Skofabrikks produksjonssjef Geirfinn Lysne til DN.

Utfordringen er å selge flere sko - til priser rundt 1200 kroner. Inntektene var i 2009 1,2 millioner kroner, med et nesten like stort underskudd.

Lysne vil ha inn sterkere merkantil kompetanse. Jakten på ny daglig leder har startet. Markedsføringen skal i større grad bli rettet mot ungdom, med vekt på «kortreist, lokalt, norsk, et naturprodukt». For eldre nordmenn er skoene en velkjent del av ungdomstiden. Få under 45 år har noe forhold til Aurlandskoen, skriver DN.

Forkortelse for norwegians
Aurlandskoen er stamfaren til de populære amerikanske skoene «weejuns», også kalt «pennyloafers».

Weejuns er forkortelse for norwegians. Pennyloafer stammer fra den norske tradisjonen med å legge en mynt i åpningen i båndet som går over vristen. Det var eieren av skofabrikken Bass som så nordmenn med Aurlandsko på føttene i et amerikansk herremagasin.

Han likte det han så, kopierte dem og kalte dem weejuns. Skoene har siden vært svært populære i USA og resten av verden - alt ifølge skomuseet som ligger i etasjen over Aurland Skofabrikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.