Verdensøkonomien trues fra flere hold; valutakrig og proteksjonisme, gjeldskriser og tomme statskasser. Og vekstlokomotiv som kanskje ikke klarer å holde høy nok fart.

Gjeldskrise
En rekke av verdens industrialiserte land sliter med store underskudd og enorm gjeld. Forsøkene på å demme opp for ettervirkningene av finanskrisen har kostet dyrt. Nå må det kuttes. I Europa har det dessuten dukket opp nye bekymringer rundt flere av de perifere nasjonenes statsfinanser etter at situasjonen roet seg i sommer.

Sjeføkonom Øystein Dørum er bekymret for at en ny krise kan trigges dersom de mest utsatte landene, som Irland, Portugal, Spania og Hellas, bestemmer seg for at prisen for innstramminger blir for høy, og kaster spareløftene.

- Da kan vi få en ny, akutt gjeldskrise, der landene som er på kanten sliter med å finansiere seg, og hvor det kanskje blir åpenbart at resten av EU-fellesskapet vil få problemer med å dekke opp finansieringsbehovet. Da kan vi være i en situasjon med en mer omfattende bank- og systemkrise som trigger en ny nedtur, sier Dørum til DN.no.





Valutakrig
I Asia befinner mange land seg i helt andre enden av skalaen. Oppturen kom nesten like raskt og like sterk som nedturen. Høy vekst, lavt gjeldsnivå og renter på vei opp har gjort dem til attraktive steder å plassere penger. Men med kapitalstrømmen følger sterkere valutakurs og dårligere konkurransekraft. Mange land har kjøpt seg ut av problemet ved å intervenere i valutamarkedet. Resultatet kan bli et kappløp mot bunnen der nasjonene overbyr hverandre i forsøket på å ha lavest mulig valutakurs. Samtidig svares det med importrestriksjoner og tollmurer.

- Det er lett at det fort blir proteksjonisme etter en krise. Vi tror fortsatt at vi klarer å unngå en veldig alvorlig situasjon. Men når vi stadig leser om valutakrig og innføring av toll, så betyr det at risikoen også er der, sier makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.





Vekstutfordringen
Og mens industrilandene fortsatt sliter med hodepinen etter tidenes lånefest, er det blitt de fremvoksende økonomienes oppgave å sørge for at verdensøkonomien kommer seg noenlunde på fote igjen. Noen av dem begynner imidlertid å føle at det går vel fort.

- Det vil være nok til å hindre en global dobbeldipp, men jeg er jammen ikke sikker på at det er nok til å hindre en dobbeldipp i Vesten, sier makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets til DN.no.