For smellfete lønns- og bonusvilkår kan en av landets siste machobastioner tilby deg følgende: En røff, militant omgangstone. 14 timers arbeidsdager og et globalt marked som må overvåkes 24/7. Møtevirksomhet fra 07.00 om morgenen samt utstrakt representasjon og/eller etterarbeid på kveldstid. Dessuten spennende utenlandsreiser der du, etter en lang dag med en ubrutt rekke forretningsmøter, kan runde av med å holde deg oppdatert på det siste innen poledancing.
Hvorfor i all verden er ikke dette en ren drømmepakke for ambisiøse, norske kvinner? Forstå det den som kan.
DN har undersøkt de kalde kjønnsfakta om norske meglerhus. Ni av ti meglere er menn. Blant partnerne er kun fire prosent kvinner. Riktignok er hver femte meglerhusansatte kvinne, men flertallet av disse har administrative støttefunksjoner. SEB Enskilda har 18 meglere og 19 analytikere. Ingen av dem er kvinner. Finansdirektør i SEB, Birgitte Bryne (38) innrømmer at det er vanskelig å få damene på kroken, men sier i dagens DN at hun tror det handler om å formidle at man ikke behøver å være på jobb hele døgnet. Selv jobber hun gjerne ti timers arbeidsdager samt noen timer på kvelden etter at barna hennes har lagt seg.
Over i et enda mer ulendt terreng ligger den kraftfulle cocktailen av biologi og kulturelle føringer kalt kjønnsmarkedet
Bryne er en sjelden fugl. Hun opplevde skepsis fra arbeidsgiver da hun meldte seg på og ville klatre karrierestige, og samtidig adskillige hevede øyenbryn fra omverden da hun reiste på kick-off-seminar med jobben tre uker etter tvillingfødselen, og dessuten valgte å ikke amme barna sine. Både hun og andre kvinner med erf#229 fra bransjen trekker frem dette som en viktig årsak til at damer vegrer seg for en karriere innen finans: De intense jobbkravene kolliderer med idealet om Den Gode Mor. Fortsatt er det mer stigmatiserende for en kvinne å bli stemplet «dårlig mor», enn det er for en mann å få merkelappen «dårlig far». All mulig statistikk viser at tilbøyeligheten til å trappe ned på jobben dersom følelsen av å ikke strekke til som forelder blir sterk nok, er større blant kvinner enn blant menn.
Over i et enda mer ulendt terreng ligger den kraftfulle cocktailen av biologi og kulturelle føringer kalt kjønnsmarkedet.
Penger og maktfaktoren slår ikke like positivt ut på attraktivitetsskalaen for kvinner som den gjør for menn. Av samme årsak er ikke det å gifte seg rikt en like tilgjengelig løsning for pengemotiverte menn som for kvinner. Begge føringer bidrar til at det er flest menn som er villig til å innrette livet sitt slik at millionene triller inn, til tross for heftige sosiale og familiære omkostninger.
Selvfølgelig er det hverken fysiske eller faglige grunner til at ikke damer besitter de mest lukrative og arbeidskrevende posisjonene i meglerhusene. Dette handler om personlig motivasjon og sosiale forventninger i en ugjennomtrengelig miks.
Undersøkelser blant økonomistudenter viser klare preferanseforskjeller mellom kjønnene allerede før de har inntatt arbeidsmarkedet. Jentene er mindre interessert i toppledelse og finans, og er mer åpne for jobber i offentlig sektor enn guttene, som på sin side vektlegger lønn og rask stigning i gradene betydelig høyere enn jentene.
Noen vil si det taler til folks fordel dersom de ønsker seg et mer sammensatt liv og er motivert av flere ting enn penger, uansett hvilket kjønn de har. Mysteriet blir i så fall ikke hvorfor damer ikke vil jobbe på denne måten, men snarere hvorfor noen i det hele tatt frivillig går inn i så ekstreme jobbsituasjoner, spesielt i en fase med små barn.
Kanskje fremtiden ligger i at tilstrekkelig mange menn gjør som Klaus Hatlebrekke, 36-åringen som for to uker siden takket nei til et tosifret millionbeløp og hoppet av livet som finansanalytiker til fordel for en langt roligere jobb, og et mer normalt familieliv.
Er det et problem at nesten ingen damer jobber i de tyngste og mest innbringende stillingene i meglerhusene?
Både ja og nei.
Ja, hvis årsaken er at de blir hindret av fordommer i og utenfor meglerhusene, samt en machokultur så sterk at den gjør jobblivet utrivelig. At mange av fri vilje velger seg et annet liv enn 70-timersuker vekslende mellom telefon, excelark og kveldsrepresentasjon er imidlertid uproblematisk.
Og fullt ut forståelig.
Les også: Finansdirektør Birgitte Bryne: - Jeg har møtt fordommer
Eva Grinde er journalist i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.