Det er i dag 22 år siden Black Monday. For to år siden presenterte DN.no hendelsen i denne artikkelen:

- Jeg var svimeslått. Det var nærmest surrealistisk. Det gikk så fort. Og alt traff deg med en gang. Jeg sammenligner det med en orkan med kategori fem i styrke. Vi hadde ikke disse Bloomberg-maskinene på bordet, så vi måtte springe ut og se på TV eller gjøre andre ting.

Slik husker Goldman Sachs-direktør Robert Hormats mandag den 19. oktober 1987. Dagen da Wall Street kollapset.

På en og samme dag falt Dow Jones-indeksen 22,6 prosent. Det hadde aldri skjedd før. Og det har heller aldri skjedd siden.

Det var den svarteste av de svarte mandagene. Black Monday.

Fortsatt et mysterium
Hvordan kunne det skje, at bunnen falt ut av markedet?

Man har egentlig aldri klart å bli enige om svaret. Det er, og vil trolig alltid også forbli, et mysterium.

Noen skylder på irrasjonalitet. Andre mener at et av markedsøkonomiens mest grunnleggende prinsipper, loven om likevekt, sviktet helt. Eller at loven om markedseffisiens, at prisene reflekterer tilgjengelig informasjon, sviktet.

- Jeg foreleste i finans og en student hadde en transistor-radio. Han spurte meg: "Vet du hva som skjer?" Jeg sa nei. Etter timen gikk jeg ned til Merrill Lynch i New Haven. Jeg hadde bestemt meg for at dette var en begivenhet jeg ville studere.

Slik husker økonomen og professoren Robert Shiller ved Yale denne høstdagen i 1987.

Himmelen var i sikte
I månedene før begivenhetene som ledet til den dramatiske mandagen i oktober har den amerikanske drømmen vokst inn i himmelen. Allerede i januar 1987 knuser Dow Jones-indeksen igjennom en magisk grense. 2000. Himmelferden stopper ikke før 2722.4 poeng blir nådd den 24. august.

Samtidig har obligasjonsrentene økt kraftig fra rekordlave nivåer i begynnelsen av året.

Den 30. september når renten på 30-årige statsobligasjoner 9,77 prosent, det høyeste nivået på mer enn ett og et halvt år.

Obligasjonsmeglerne melder om et marked som tar motet helt fra dem. Alle har statspapirer for salg. Ingen vil kjøpe.

Alan Greenspan, tidligere sentralbanksjef, husker de siste ukene før den fatale dagen godt. President Ronald Reagan hadde akkurat utnevnt ham til sentralbanksjef.

"Tegn på problemer i økonomien fortsetter å bygge seg opp. Svakere vekst og en ytterligere svekkelse av dollaren fører Wall Street mot stupet, etter hvert som investorer og institusjoner begynte å spørre seg om sannsynligheten for at milliarder av dollar i spekulative veddemål ville betale seg. Tidlig i oktober gikk den frykten nesten over i panikk. Aksjemarkedet raste seks prosent den første uken, ytterligere 12 prosent den andre uken".

Minus en halv billiard
Så kom fredag den 16. oktober.

Iranske raketter treffer en amerikansk oljetanker utenfor kysten av Kuwait bare fem måneder etter at den amerikanske fregatten "Stark" truffet av irakiske missiler.

Frykten for ytterligere spenning i området på grunn av et uunngåelig amerikansk svar på tiltale sender Dow Jones ned 108 poeng.

Det var nesten ingenting mot hva som skulle komme.

Siden slutten av september har nær en halv billiard dollar i papirformue fordunstet i aksjemarkedet alene, for ikke å snakke om tap i valuta og andre markeder.

Det får Time Magazine til å bruke to hele sider på aksjemarkedet den uken. Under tittelen "Wall Street's October Massacre".

Snakk om å bringe mandagens nyheter noen dager for tidlig.

I helgen 17. og 18. oktober øker frykten for uro i Midt-Østen, samtidig som mange bekymrer seg for en ytterligere forverring i økonomien.

Med risikofri rente på 30-årige statsobligasjoner på 10,12 prosent begynner mange å lure på hvorfor man egentlig har plassert sparepengene i aksjemarkedet. Det gir bare en avkastning marginalt over risikofri rente, rundt 10,6 prosent.

Black Monday
Mandag. To amerikanske krigsskip angriper en iransk oljeplattform i Persiagulfen tidlig om morgenen.

Det er opptakten til en handelsdag i et aksjemarked på bristepunktet. Det begynner svakt, og blir bare verre og verre.

Kaoset råder på gulvet i børsbygningen i New York. Mange meglere gir simpelthen opp. De oversvømmes av ordrer de aldri får gjort noe med.

Handelsvolumet når til slutt 604,3 millioner aksjer, nærmere dobbelt så mye som den forrige rekorden.

På tavlen stopper ikke Dow Jones-indeksen før den har falt 1738,74 poeng. Indeksen har stupt nådeløse 508 poeng i løpet av en dag.

Det verste børsfallet i historien er et faktum.

Siden toppunktet i slutten av august falt Dow Jones 983,66 poeng, tilsvarende 36,1 prosent. Mange eksperter fant det naturlig å minne om den store depresjonen som startet med krakket i 1929. Den gang forsvant over 80 prosent av aksjeformuen.

Den amerikanske sentralbanken handlet raskt. På morgenen den 20. oktober sendte den ut en melding om at den garanterte for likviditet i markedet.

Målet var å holde hjulene i gang. Stopp i handelen kunne blitt fatalt og lammet både banker, meglerhus og investorer i lang tid fremover.

Over de neste dagene spyttet sentralbanken inn livsviktig likviditet i markedet.

To års rehabilitering
Etter åtte turbulente dager så markedet ut til å ha funnet tilbake til en viss stabilitet. Og ved månedsskiftet til november var Dow Jones 15 prosent over sluttnoteringen fra Black Monday.

I de gjenværende månedene av 1987 holdt indeksen seg hele tiden over sluttnoteringen fra Black Monday. På dagen to år etter den mørke mandagen sluttnoterte Dow Jones 2.683 poeng, fortsatt 60 poeng under rekorden fra august 1987.

Selv om mange fant det betimelig å minne om krakket i 1929 da Wall Street kollapset en oktoberdag i 1987, har de to hendelsene lite til felles.

For mens 1929-krakket sendte amerikansk økonomi ut i langvarig depresjon, hentet markedet seg raskt inn igjen etter krakket i 1987. Og det markerte på mange måter også starten for den største oppturen i aksjemarkedet noensinne.

Luften gikk ikke ut av ballongen før den sprakk en gang i 2001.

(Kilder: Alan Greenspan: "The Age of Turbulence", 2007, CNBC: "Remembering the Crash of 87", "Black Monday - Ten Years After. 1987 Revisited")(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.