USA er allerede inne i sin fjortende dag med fortsatt stillstand i budsjettkrisen. Så langt har politikerne heller ikke klart å bli enige om å løfte gjeldstaket. Dermed kan nasjonen for første gang i historien misligholde sine gjeldsforpliktelser i det taket nås - torsdag 17. oktober.
Ironisk
Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets påpeker ironien i at Kongressen i teorien kan vedta et budsjett med underskudd, og samtidig avvise låneopptak for å finansiere det.
- På sett og vis er det litt rart. Er det én ting vi vet, så er det at gjeldstaket blir hevet, sier han til DN.no.
Slik har det også vært i «alle år», påpeker han.
- Helt meningsløst
Likevel kaster de steile frontene blant amerikanske politikere igjen skygger over finansmarkedene, som de også gjorde ved forrige gjeldstakskrise for to år siden.
- Selv om man implisitt vedtar et budsjett med underskudd, så vet man at gjeldstaket må øke. Noe annet er helt meningsløst, sier Magnussen.
Dersom ikke, må man kutte drastisk på utgiftssiden for å eliminere underskuddet, noe flere av republikanerne er tilhengere av.
- Blir hevet
Det vil imidlertid true den økonomiske veksten både i USA og verden forøvrig, påpeker økonomen.
- I dagens situasjon ville det være dramatisk, og sende økonomien rett inn i en ny nedgangskonjunktur. Så det gjør man ikke. I tillegg kan en del av utgiftene, som renteutgiftene, bli misligholdt, som vil skape store negative konsekvenser i det internasjonale finansmarkedene, så det gjør man heller ikke. Så det ligger dermed veldig sterke føringer på at taket blir hevet også denne gangen, sier økonomen.
Ifølge The Wall Street Journal tirsdag skal ledende demokrater og republikanere nærme seg en avtale om en videreføring av statlige utgifter på dagens nivå frem til 15. januar neste år.
Samtidig skyves gjeldstaksgrensen til tidlig i februar, mens partene skal ta sikte på å komme til enighet omkring langsiktige budsjettforhandlinger før 13. desember, over to måneder etter inneværende budsjettår startet, 1. oktober.
Steile fronter
Dermed later det til at problemene skyves på, nok en gang.
- Det er ikke heldig at man på femte året på rad ikke klarer å bli enige innen tidsfristen og at man ikke blir enige om mer langsiktige planer for å få ned gjelden. Igjen så skyldes det en sterk polarisering i Kongressen, sier Magnussen og viser til den sterke oppslutningen rundt Tea Party-bevegelsen og at flere republikanere har lovet sine velgere ikke å øke skattene.
Samtidig satser Barack Obama, som er inne i sin siste presidentperiode og dermed har mindre å tape, hardt på å gjennomføre helsereformen som Kongressen vedtok i 2010, og som etter planen skal iverksettes fra nyttår.
Magnussen mener det et et «pussig spill» og at systemet gjør det vanskelig når reformer av langsiktig karakter ikke kan bli fredet.
- Ikke grunn til panikk
Likevel tror han ikke amerikanske politikere vil sette USAs kredittverdighet på spill.
- Det er skapt noe usikkerhet, men det er ikke noe tegn til panikk, og det er ikke grunn til panikk heller. Politikerne har gjentatte ganger uttalt at det ikke er aktuelt at USA ikke skal betjene gjelden, og jeg tror de kommer til gjøre det også, sier økonomen.
USAs statsgjeld er for øyeblikket på omkring 16.700 milliarder dollar.
Les også:
Alle boligtyper faller i pris
Hagen nekter å betale straffeskatt for yacht
Slik fikk hun Norges mest elskede blogg
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.