- Analysen vår viser at gapet mellom topplederlønninger i Sverige og Norge i de største selskapene har økt med opp til to millioner kroner per år i perioden 2008-2012, sier administrerende direktør Andreas Lauritzen i Aon Hewitt til DN.no. Han understreker at dette dreier seg om totallønnen.
- Ulikhetene er primært drevet av lavere bonusutbetalinger og lavere tildeling av aksjer/opsjoner, forklarer han.
Dét viser en undersøkelse Aon Hewitt har gjort blant selskapene på Oslo Børs.
Bildet er imidlertid langt mer nyansert enn som så, understreker Lauritzen. For toppsjefene i små og mellomstore selskaper notert på Oslo Børs tjener bedre i Norge enn i Sverige.
Studien viser at en toppleder i et norsk børsnotert selskap i gjennomsnitt fikk 3,0 millioner kroner i grunnlønn og en totallønn (inkludert fordeler og pensjon) på 5,0 millioner norske kroner. Dette innebærer en lønnsøkning på 6,1 prosent i 2012, sammenlignet med den generelle lønnsøkningen i samfunnet på 3,8 prosent.
I de største selskapene tjener toppsjefene gjennomsnittlig 25 prosent mindre enn svenske toppsjefer i børsnoterte selskaper.
Disse tjener mest
Aller mest av de norske topplederne ifjor tjente Aker-sjef Øyvind Eriksen, som håvet inn 24,2 millioner kroner, ifølge skattelistene.
På de neste plassene fulgte Anette Sofie Olsen, som er sjef for Bonheur og Ganger Rolf, og PGS-sjef Jan Erik Reinhardsen med en inntekt på henholdsvis 18,7 og 15,2 millioner kroner. Statoil-topp Helge Lund fulgte tett på, med 14,4 millioner kroner. Deretter Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas med 12,2 millioner kroner.
I alt syv norske toppledere håvet inn mer enn 10 millioner kroner i årsinntekt ifjor.
Les hele saken og se listen her: Tjente mest av toppsjefene
Norske toppsjefer tjener i gjennomsnitt rundt 19 ganger så mye som vanlig ansatte. I USA tjener konsernsjefene 324 ganger så mye som gjennomsnittsarbeideren.
Lønnsforskjellene i Norge er dermed knøttsmå sammenlignet med andre land, og spesielt USA. Justert for pensjonskostnadene tjener toppsjefene 16 ganger mer, anslår Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Les: Toppsjefer tjener 19 ganger mer enn vanlig ansatte
"Underbetalte" kvinner
Professor Trond Randøy ved Universitetet i Agder er imidlertid skeptisk til slike lederlønnsundersøkelser. Han har selv forsket på temaet og forteller at lønnsforskjellene mellom norske og svenske ledere i dag er ganske minimal, hvis man jobber i et like stort selskap.
- Man må bare sammenligne på riktig nivå. De 20 største børsnoterte selskapene i Sverige er generelt mye større enn de 20 største norske børsnoterte selskapene. Og det som har størst innvirkning på lederlønninger er nettopp størrelse og bransje, selv om også lønnsomhet og eierstruktur betyr noe, forklarer han.
Han opplyser at fire norske selskaper er inne på listen over de 15 største selskapene i Norden, målt i markedsverdi: Statoil (nummer 2), Telenor (9), DNB (13) og Seadrill (14). De fleste selskapene på listen er svenske.
Et annet punkt som utmerker seg i Aon Hewitts lønnsundersøkelse er at kvinnelige toppsjefer tjener langt mindre enn mannlige toppsjefer. Studien viser at de kvinnelige topplederne, som utgjør 2,8 prosent av alle topplederne i selskaper notert på Oslo Børs, får hele 27 prosent mindre betalt sammenlignet med sine mannlige kolleger i selskaper av sammenlignbar størrelse.
Til sammenligning er lønnsforskjellen 10 prosent i Sverige.
- Dette er urovekkende. Målet er jo å få flere kvinner inn i toppledelsen. Hvorfor skal man betale kvinnelige ledere så mye mindre? Dessverre kan forkl#229en være at visse individer aksepterer å være underbetalte. Det synes jeg er veldig synd. Det blir ikke lettere å få kvinner til å ta på seg toppjobber når lønnsforskjellene menn og kvinner imellom er så store, sier Andreas Lauritzen i Aon Hewitt.
Les også:
<b>- Hinsides lederlønninger i SAS</b>
<b>Sulten på suksess? Sats på flaks!</b>
Mest lest på DN.no i dag:
Legepar arvet 94-årings formue
Kritisk til oljesmurt lønnsfest
- Folk kan ikke lenger krige om «50-kvadratmeterne»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.