Kinesiske selskaper investerer stort i olje, oljeservice og oljetransport over hele verden. Det handler ikke bare om å tjene penger.
- Det er en forsikring, eller en gardering på linje med den man gjør i finans, sier Øystein Tunsjø, førsteamanuensis på Institutt for forsvarsstudier.
I løpet av 20 år har Kina gått fra å være eksportør av olje til i høst å ta over posisjonen som verdens største nettoimportør. I dag importeres 60 prosent av oljen som brukes i Kina. Om fem til ti år har andelen trolig steget til 70 prosent.
Kinesiske myndigheter sitter ikke stille og ser på den utviklingen.
- De første årene på nittitallet var det oljeselskapene selv som ledet an satsingen utenlands, fordi oljeproduksjonen i Kina stagnerte. I 2001 virker det som om myndighetene kommer mer på banen. Vi ser det i femårsplanene fra 2001 og 2006. De ser at USA går til krig i Irak, at de er avhengige av olje fra Midtøsten og USA befinner seg i sentralasia. Man blir mer bevisst på at dette utgjør en risiko for Kina, man tar grep for å prøve å begrense det, forklarer Tunsjø, som er forfatter av boken «Security and profit in China’s energy policy».
Omfattende forsikring
Og det gjøres gjennom å bygge opp oljeselskapene til reelle internasjonale aktører, bygge opp strategiske reserver, bygge egne oljetankere, investere i dyre rørledningssystemer, variert og massiv raffineringskapasitet og sterk satsing på fornybar energi som en del av å sikre selvforsyningen.
Kinesiske statseide selskaper er i dag involvert i rundt 200 oljeprosjekter i 50 land. Selskapene har de siste ti årene gått inn i prosjekter andre store internasjonale selskaper ikke hadde interesse for av geopolitiske årsaker, eller så profitt i. Tunsjø kaller det lavthengende frukter.
- Hvorfor skal man holde på med dette hvis man uansett kjøper det meste av oljen sin i det internasjonale oljemarkedet, slik Kina gjør? Mitt argument er at man har investert i en forsikring. Det vil ikke redde Kina i en krise - de vil bli veldig berørt av en krise i oljemarkedet - men som en garderingsstrategi så kommer de relativt sett bedre ut, sier han.
Han mener oljen som produseres av kinesiske selskaper kommer til å bli solgt i internasjonale markeder, som i dag, men dersom det skulle oppstå en krisesituasjon som følge av terrorisme, naturkatastrofer eller krig Kina ikke er involvert i, gir det en garanti for at Kina vil ha tilgang til olje.
Kan tvinge rederne
- Og legg det sammen med at de har tankstrategi som gjør at de kan hente oljen selv, og for eksempel tvinge rederne sine til å gå inn i den persiske golf i en konfliktstrategi. Kina har bygget egne tankskip i en periode da tankmarkedet var dårlig og ratene rekordlave for å ha denne sikkerheten, sier Tunsjø, og legger til at det også er et element av verftsstøtte i det.
Da Kina kunne hente olje ut av et sanksjonsrammet Iran i fjor, var det ikke basert på tilfeldigheter, mener Tunsjø.
- Dette er ting som tilsammen gjør at de kan bli litt bedre stilt i en krise. Det er ingen ”silver bullet”, men jeg tror det vil ha en viss effekt, sier han.
Kina har også investert i rørledninger som oljeselskapene, ifølge Tunsjø, sa at ikke ville lønne seg. Oljerørledninger er en mer kostbar forsyning enn tankskip, men gir samtidig flere alternative ruter inn i Kina. Det er også investert stort i raffinerier, noe som gjør at Kina kan ta imot olje av alle kvaliteter fra alle verdenshjørner skulle det bli nødvendig i en krisesituasjon. Kina er 90 prosent selvforsynt mer energi, hovedsakelig basert på kull.
Les også på DN.no:
Asia i dag: Et grønnere Kina
- Ser ingen boble i det norske boligmarkedet
Asia i dag: Verden avhengig av Kina
Tallet som tok Olsen og markedet på sengen
Denne nordmannen dro inn 28 mrd. ifjor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.