Grekernes skepsis til innblanding fra utlandet har sterke historiske røtter. Mange føler at omverdenen er ute etter Hellas, mens det lille landet står med ryggen mot veggen.
Overalt i Hellas finnes det spor etter fremmede makter som har ønsket å råde over landet helt sør i Europa. Persere, korsfarere, tyrkere og tyskere, rekken av inntrengere som har forsøkt å sikre seg en bit av det solfylte landet med de mange øyene og rike kulturminner, er mange.
Så selv om grekerne først og fremst anklager sine egne politikere for å ha satt landet i bunnløs gjeld, er sinnet også rettet mot Tyskland, EU og Det internasjonale pengefondet IMF. De lar etter manges mening Hellas ta støyten for et mye større problem: finanssystemet og vestlige makters behov for å redde seg selv og sine egne banker.
Les også: Ny utmerkelse til Hellas som "verdens dårligste låntager"
Utnyttet
Følelsen av å bli utnyttet blir ikke mindre av at enkelte tyske politikere og tabloidaviser har tatt til orde for at Hellas bør selge noen av øyene sine og sågar Akropolis for å betjene statsgjelden.
Grekere flest reagerer sterkt på hvordan årsakene til krisen i gresk økonomi blir fremstilt i utenlandsk presse, der fokuset gjerne har vært på tidlig pensjonsalder og andre rause velferdsordninger. Grekerne anser seg selv langt fra som et folkeslag preget av latskap, og i Hellas blir slike fremstillinger stemplet som fordomsfulle og stereotype.
Krigsminner
Mye av den greske mistroen til innblanding utenfra stammer fra århundrer under det osmanske riket. Også årene under Nazi-Tysklands okkupasjon under annen verdenskrig, der tusenvis døde i kamper og av sult, er med på å nøre oppunder skepsisen.
I tillegg er Storbritannia og USA uglesett for måten de har behandlet Hellas på. Ikke minst har USAs rolle under borgerkrigen i 1944–1949 og under det brutale militærdiktaturet i 1969–1974 preget grekernes syn på stormaktspolitikk.
I dag er det Tyskland, EU og IMF som er målskive for mye av grekernes raseri.
Utlånerne
Disse aktørene er utlånerne som forsøker å få Hellas til å betale tilbake gjelden slik at krisen ikke sprer seg til andre euroland, og som til gjengjeld stiller så strenge reformkrav at både velferdsordninger og lønnsnivå blir rasert, samtidig som landet tvinges til å selge offentlig virksomhet og eiendom.
I Aten står det malt «Ut med IMF» på den ene veggen etter den andre sammen med plakater der opposisjonsgrupper lover å ikke gi opp kampen mot kuttene.
Enkelte mener sågar at Tyskland ikke har gjort skikkelig opp for seg etter krigen, og at en større krigserstatning kunne vært løsningen på dagens økonomiske krise.
– Nektes kjøtt
Men ikke alle mener at Hellas burde avvist kriselånene fra EU og IMF.
– Takk Gud for at de er der, sier gullsmeden Yannis Mendronis på øya Santorini.
Andre innser at lånene trengs, samtidig som de kjenner et stort ubehag ved at betingelsene dikteres fra utlandet.
– Vi har ingen kontroll lenger. Det er som om noen kommer inn i huset ditt og sier at du får ikke lov til å spise kjøtt, du må spise bønner, sier butikkeieren Denis Xanthopoulos på Santorini.
Les også på DN.no i dag. Dette krangler de om (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.