- I krisetider opplever flere ansatte et større press for å drive regnskapsfiksing i form av oppblåste verdier, inntektsføring av salg som ikke er endelig avtalt, uriktige fakturaer og skjulte bonusavtaler, sier advokat og tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad til DN.no.

Han så det under finanskrisene på slutten av 1980-tallet og 1990-tallet. Og nå skjer det igjen.

- Ikke så lett å si nei
- Jeg ser mange likhetstrekk. Står arbeidsplassen i fare for å ryke, strekker man seg lenger for å gjøre de riktige tingene. I vanskelige tider er det ikke så lett å si nei til overordnedes instruks om å underrapportere en negativ økonomisk utvikling, sier Grimstad, som har bakgrunn som en av Norges mest erfarne etterforskere av økonomisk kriminalitet.

Hvor langt er man villig til å gå for å beholde jobben? Diskutér saken nedenfor.

- Sikrer egen posisjon
Som advokat hos Advokatfirmaet G-Partner har han de siste månedene vært i kontakt med flere varslere som forteller likelydende historier fra forskjellige bransjer:

Ansatte blir beordret til å gjøre ting de ser på som ulovlig, uetisk eller sterkt klanderverdig.

En ny undersøkelse fra USA viser de samme tendensene.

- Vi kommer til å se mer regnskapsmanipulasjon i tiden som kommer. Folk kan bli desperate i dårlige tider. Blir man bedt om å fikse på regnskap i gode tider, er det enklere å si nei, hoppe av og så begynne i en ny jobb. Men i disse tider vokser ikke jobber på trær. Da sikrer man heller sin egen posisjon, sier Erling Grimstad.

<b>Angst og uro før øksen faller</b>
<b>Slik kommer du gjennom krisen </b>
<b>Slik opptrer gode styreledere i krise</b>
<b>Disse rammes hardest av krisen</b>

"Pynter brura"
Han tror ikke at ledere er så kyniske at de bevisst spekulerer i det.

- Men motivet er større i krisetider for å pynte på regnskapstallene og bygge inn en buffer for ikke å synliggjøre at bedriften sliter. Ved å "pynte brura" kan man holde det gående ganske lenge uten at eiere og kontrollmyndigheter skjønner hva som foregår, legger han til.

Grimstad opplever også at risiko for kraftig nedbemanning medfører at lojaliteten til selskapet svikter, og at flere tenker mer på sin egen skjebne.

- Det er viktig å skape en kultur med lojalitet som er knyttet til virksomheten og ikke til nærmeste overordnede. I motsetning til tidligere kriser har vi nå en lovbestemmelse om varsling. Denne gjør det lettere for ansatte å si ifra hvis man opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Eiere og kontrollmyndigheter må også være årvåkne og reagere før det er for sent, sier Erling Grimstad.

Hvor langt er man villig til å gå for å beholde jobben? Diskutér saken!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.