Kjendisprofessor Niall Ferguson er tilbake med ny bok. Det ligger ikke an til noe lykkelig slutt i denne heller.

Folk som snakker om at det er gjeld som er problemet for de rike, industrialiserte land i Vesten, har misforstått.

Ifølge historikeren Niall Ferguson, professor på Harvard, akademisk jetsetter og forfatter av en rekke bøker, hvorav flere handler om Vestens undergang, er problemet, vel – mer omfattende. Sivilsamfunnets fall, rettssamfunnets sammenbrudd og generasjonskonflikten. Samt at det tar 65 dager å få tillatelse til å selge limonade på gaten i New York.

«Dersom unge amerikanere visste hva som var bra for dem hadde de alle sammen stemt på Paul Ryan,» sa Ferguson i et foredrag han holdt på det norske Nobelinstituttet igår.

– Din nye bok handler om byråkratiseringen av USA?

– Nei, det handler faktisk ikke om det i det hele tatt. Den handler om de problemene som er felles for de fleste land i Vesten, og som ikke kan løses ved at staten øker sine utgifter eller at sentralbankene trykker penger.

– Mener du at det var et feilgrep av den amerikanske sentralbanken å starte med pengetrykking?

– Nei, det var nødvendig for å unngå en depresjon. Når sentralbanken blir «the only game in town», blir det imidlertid vanskeligere å gjennomføre nødvendige reformer. Det kan du observere i eurosonen. Med en gang sentralbanken kom på banen, sank tempoet i reformarbeidet.

– Men kriselandene i eurosonen har tross alt gjennomført reformer. Betyr det at du er mer optimistisk på vegne av eurosonen enn USA, der reformarbeidet ikke er påbegynt?

Eurosonen er en halvveis union. Jeg har lenge sagt at det ikke er mulig

– Nei, definitivt ikke. Eurosonen er i den ulykkelige situasjon at den er en halvveis føderal union. Jeg har sagt lenge at det ikke er mulig. Enten må landene gå sammen i en full union, ellers så kan de like godt avvikle valutasamarbeidet.

– Men for USA ser det bedre ut?

– USA har bedre demografi og bedre energiforsyning. Amerika står dessuten fritt til å fikse sine egen problemer med for mye reguleringer og byråkrati. Men til det trenger de en amerikansk Thatcher, og det er det ikke lett å få øye på.

– De nordiske landene har en stor offentlig sektor og er gjennomregulerte samfunn. Likevel produserer de gode økonomiske resultater. Hvordan forklarer du det?

– For det første tror jeg at relativt små land med en godt utdannet befolkning vil tendere til å gjøre det godt i en globalisert verden. For det andre gjennomførte dere reformer på 1990-tallet. For det tredje har dere et problem.

– Og det er?

– Integrering av innvandrere. Både i Norge og Sverige er arbeidsledigheten blant innvandrere 2,5 gang så stor som den for den befolkningen som er født og oppvokst i landet. Problemet er at velferdsstater er avhengig av kulturell homogenitet for å lykkes.

– Du snakker om kulturell likhet. Er ikke økonomiske incentiver for å stå i jobb viktigere?

– Det er derfor jeg sier velferdsstater. Da mangler ofte incentivene.

En annen økonomisk modell hvor det er rusk i maskineriet, er Kina. Ferguson, som tilbragte store deler av april i landet, er ikke overbevist om at myndighetene har kontroll på situasjonen.

Vis alle stillinger

Det er likevel ikke Kina han er mest bekymret for. Det er krig og revolusjon når et USA, selvforsynt med skiferolje, trekker seg tilbake fra Midtøsten.

«Det er når imperier trekker seg tilbake, ikke når de går frem, at volden når høydepunktet» konkluderte Ferguson på Nobelinstituttet.

Det kan han jo ha rett i. Det er vel også det historien forteller alle pessimister: Før eller siden går det galt.

Les også: - Dette er verdens største halerisiko


Kina-krise vil ramme hele verden (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.