Shortsalg av aksjer er et velfungerende verktøy for å tjene penger på aksjer som faller.
Det er også mye brukt for å sikre nedsiden dersom man sitter langsiktig i markedet (Se faktaboks).
Skjult agenda
Men selv om informasjon om hvem som har kjøpt aksjer alltid er tilgjengelig i markedet, finnes det ingen oversikt over hvem som driver med såkalt shorthandel av aksjer.
Dermed er det vanskelig å holde oversikt over hvem som for eksempel legger seg short, for så å snakke ned aksjer i media.
Et glimt av slik informasjon fikk markedet da eierne i de nye fondene på børsen, Xact Bear og Xact Bull, ble offentliggjort gjennom VPS-tjeneste Manamind Arena. Kjøper man aksjer i bear-fondet satser man på at markedet skal falle, mens man kjøper bull-fond hvis man tror markedet skal opp.
Les mer om bull- og bearfondene her
Sinte kunder
Etter massive presseoppslag om hvem som hadde puttet mye penger i bearfondene, blant annet First-strateg Peter Hermanrud, ble informasjonen om eierne plutselig tatt vekk fra VPS-tjenesten.
- Dette er ikke offentlig informasjon, Jeg skjønner at det kan være spennede å se hvem som er posisjonert i dette. VPS har lagt seg flate og har stengt denne informasjonen, sier sjef i Handelsbanken Kapitalforvaltning Christian Dahl til DN.no.
Han mener at det ikke er av allmenn interesse hvem som putter pengene sine i disse fondene.
- Det er vel ikke nytt at man agerer slik man mener det er nyttig å gjøre. Jeg ser ikke noe behov for å plastre opp de som har investert i dette, sier han.
- Har dere fått kjeft av enkelte investorer?
- Kjeft er feil ord, men vi har snakket med noen av de involverte som kanskje ikke ønsket privatøkonomien sin skal være plastret på forsiden av avisene, sier han.
Ingen har oversikt
Og det er kanskje her mye av problemet ligger. For kjøper man mange nok aksjer i et selskap, over fem prosent, er man pliktig til å melde det til Oslo Børs. På den måten blir det vanskelig for investorene å gjemme investeringene sine.
Shorter man aksjer, derimot, finnes det ingen oversikt. Det er heller ingen som har oversikt over hvor mye aksjer som til enhver til er utlånt til shorting. Det mener bransjen er et stort problem.
- Vi ønsker oversikt over antall aksjer som er utlånt, på linje med det man har i USA. Jeg vil ikke at det skal være et register der man kan se hvem som shorter, men hvor mye som shortes, sier investeringsdirektør Kristian Falnes i Skagenfondene til DN.no.
Skagenfondene er en av flere aktører som låner ut aksjer, blant annet til shorthandel.
- Vi har aksjer som er tilgjengelig for utlån, og vi kan se hvor mange som er short, eller hvor det er stor etterspørsel etter lån av aksjer. Det er en informasjon jeg har, som ikke veldig mange andre har, sier han.
- Det er situasjoner der det er mye spekulasjoner, og dersom det hadde vært et velfungerende shortregister hadde man ikke hatt disse spekulasjonene. Jeg merket jo her i senhøstes at det var veldig mye interesse for å låne Norske Skog-aksjer, legger han til.
Begrenset nytteverdi
Stortingsrepresentant Torbjørn Hansen stilte finansminister Kristin Halvorsen spørsmålet om shortsalgregister i Stortingets spørretime 12. februar 2008.
- Shortsalg av aksjer er en legitim aktivitet i aksjemarkedet, hvor gevinst oppstår dersom kursene beveger seg nedover. Omfanget av shortsalg kan være et signal om at en aksje er overvurdert og et signal om at aktører har interesse i et kursfall. Markedsaktører har etterlyst et register over omfanget av shortsalg i enkeltaksjer for å sikre bedre gjennomsiktighet og like vilkår for store og små investorer. Kredittilsynet gjorde i 2007 en vurdering av muligheten. Vil Regjeringen innføre et shortsalgregister i Norge?, var spørsmålet.
Halvorsen svar gjør det klart at regjeringen ikke ønsker et slikt register så lenge Kredtittilsynet ikke ønsker det.
- Etter en samlet vurdering mener Kredittilsynet at et shortsalgregister vil gi ufullstendig og mangelfull informasjon til å kunne være positiv for prisdannelsen. For aktørene vil det oppstå kostnader, og nytteverdien er usikker. Videre vil nytteverdien i tilsynsøyemed for å følge opp udekket shortsalg være begrenset, da et operativt tilsyn høyst sannsynlig er mest effektivt. Jeg støtter meg til Kredittilsynets vurdering, sier hun.
Uenig Falnes
Kristian Falnes støtter ikke Kredittilsynets syn.
- Det vil gi et godt bilde uansett. Å argumentere for at det bare blir 90 prosent, ikke 100 prosent, så derfor gjør vi ingenting, det synes ikke jeg er bra nok. Jeg kjøper ikke det argumentet, sier han.
- Det legges veldig mye vekt på transparens i mange andre sammenhenger, da kan jeg ikke skjønne at det skal være så voldsomme barrierer som skulle hindre dette. Når andre får det til, hvorfor skal ikke vi få det til?, spør Falnes.
Vil ha mer åpenhet
Handelsbanken er også blant dem som låner ut aksjer til shorting. Christian Dahl i Handelsbanken mener også et shortregister kunne vært positivt.
- Et shorttegister hadde vært spennede, men bare hvis det er korrekt og danner et riktig bilde. Generelt er vi for åpenhet, og jo mer informasjon som er i markedet dess bedre er det. Men man må dra en grense for hva som er spennende og fasinerende, og hva som er effektfullt.
Han tror imidlertid at det kan forekomme at enkelte aktører snakker ned aksjer, for så å legge seg short i markedet.
- Jeg har jobbet noen år i markedet, og de fleste har en agenda med det de sier. Man har alltid en innfallsvinkel på det man sier. Jeg har ikke sett noen direkte, men har kanskje lagt merke til noe i ettertid, sier han.
For smått i Norge
Informasjonsdirektør Thomas Skålnes i Vital, som sitter på eiersiden i en rekke børsnoterte selskaper, opplyser at Vital ikke låner ikke ut norske for shorting.
- Vi låner bare ut for utelandske. Det har litt med størrelsen på det norske markedet å gjøre, og vi har ingen planer om å starte med det heller.
Informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand sier at også Storebrand låner ut aksjer i utenlandske selskaper.
- Da får vi mer avkastning på kundenes pensjonsmidler, sier han.
- Når det gjelder et shortregister kan jeg si at Storebrand alltid er for mer åpenhet i markedet, legger han til.
Børsen vil ha
Oslo Børs har lenge ønsket et slikt shortregister.
- Fra Børsens side ser vi helt klart nytten av et shortregister. Det kan være veldig viktig informasjon for investorer. Men det må være under forutsetning av at myndighetene også ser at det er nødvendig, sa pressetalsmann ved Oslo Børs Tor Arne Olsen til Dagens Næringsliv i desember.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.