Torsdag øker bekymringen i oljemarkedet for at krisen i Egypt skal påvirke tilbudet av olje i verden. Onsdag kveld meldte hæren at president Muhammad Mursi ikke lenger er president i landet.
- Oljemarkedets største frykt er at Suezkanalen stenges, sier oljeanalytiker Tina Saltvedt i Nordea Markets til DN.no.
Dette understrekes også av senioranalytiker Sverre Holbek i Danske Bank.
- Geopolitiske bekymringer har for alvor kommet tilbake i oljemarkedet på grunn av frykt for forstyrrelser i skipningene gjennom Suezkanalen, skriver Holbek i morgenrapporten fra meglerhuset torsdag.
Økte oljepriser
Fra Middelhavet til Midtøsten går det kun to transportårer for olje. Rørledningen som er alternativet til kanalen har ikke kapasitet til å frakte all oljen alene.
Omveien for skipene kan bli lang og kostbar dersom den strategiske kanalen stenges.
- Det vil bidra til å øke oljeprisene, sier Saltvedt.
- I tillegg bruker skipene en del olje på å kjøre rundt, noe som vil presse prisene på fuel-oil, legger hun til.
Frakten av olje til Europa vil ta 10 til 12 dager ekstra dersom Suez-kanalen stenges, ifølge oljeanalytikeren. Det vil ta rundt 14 dager ekstra å få oljen til USA, forteller hun.
Frykter produksjonsstopp
Torsdag morgen opplyser sjef for kontrollen av Suezkanalen, Mohab Mohamed Mameesh, at kanalen er trygg og at navigasjon går som normalt. Det skriver avisen Egypt Independent, ifølge CNBC.
Frykten for stenging er imidlertid ikke oljemarkedets eneste bekymring.
Egypt produserer idag rundt 750.000 fat om dagen, og bruker mesteparten av oljen selv. Dersom Egypts oljeproduksjon stopper opp, vil landet måtte begynne å importere.
- Saudi-Arabia har en buffer, men frykten for produksjonsstopp i Egypt er stor. Det vil merkes på verdensmarkedet, sier Saltvedt.
Tredje frykt
Analytikeren viser videre til en tredje frykt: at «den arabiske våren» skal blusse opp.
- Markedet er redd for at uroen i Egypt skal spre seg igjen, spesielt til de landene som ligger i Midtøsten. At det tilsvarende skal skje i Irak og Iran. Dette er verdens viktigste region for olje og oljemarkedet, sier hun.
Holbek i Danske Bank ser også faren for at uroen kan føre til høyere oljepriser. Hans hovescenario er likevel at prisene ikke blir så høye at de påvirker den pågående gjeninnhentingen i verdensøkonomien.
- Selv om vi ikke kan utelukke høyere oljepriser, også med tanke på den store nedgangen i amerikanske oljelagre, ser vi imidlertid ikke noen stor risiko for at den pågående økonomiske bedringen i verden stopper opp på grunn av et tilbudssidesjokk, skriver Holbek.
Ikke utelukkende positivt
Prisen på nordsjøolje steg onsdag med nesten to dollar fatet til 105,8 dollar per fat. Saltvedt understreker at for høye oljepriser ikke er positivt for Norge på lang sikt.
- Kortsiktig ser det veldig fint ut at vi får veldig mye penger inn i kassen, men det vil som regel ikke vare. For høye oljepriser vil det legge en demper på verdensøkonomien. Det er aktiviteten i økonomien som er det avgjørende for behovet for olje, sier hun og tilføyer:
- Med In Aménas-frykten friskt i minnet, øker også de norske selskapenes bekymring for arbeidernes sikkerhet.
Les mer: Egypts statsminister fengsles (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.