Bush-administrasjonen ba forrige fredag om 700 milliarder dollar som skal brukes til å kjøpe opp råtne lån fra skadeskutte banker.

Les mer: 700 milliarder-dollar-planen

Det amerikanske finansdepartementet, med finansminister Henry Paulson i spissen, og Federal Reserve, ledet av sentralbanksjef Ben Bernanke, har imidlertid møtt kraftig motbør hos både republikanere og demokrater i Kongressen.

Tidlig ble det stilt spørsmål ved hvorfor akkurat 700 milliarder dollar må til for å redde bankene. Svaret er like enkelt å forstå som det er vanskelig for politikerne å akseptere.

- Det er ikke basert på noe spesielt datapunkt. Vi ønsket bare å velge et virkelig stort tall, sa en talskvinne i Det amerikanske Finansdepartementet til Forbes tirsdag denne uken.

For øyeblikket er imidlertid hele kriseplanen i det blå: Fullt kaos om kriseplan

Ifølge Financial Times er det seks sentrale spørsmål som har skapt debatt i Kongressen denne uken.

1: Utformingen av planen
Økonomer og politikere er uenige om den beste løsningen er å kjøpe de råtne lånene eller om man bør overta aksjeandeler i bankene, gi lån, eller bedre bankenes balanser på andre måter.

Ifølge FT vant finansdepartementet og Fed diskusjonen. De brede linjene i planen er fortsatt intakt.

2: Tilsyn
Det opprinnelige utkastet ga myndighetene få muligheter til å revidere eller kontrollere hvordan de 700 milliardene ble brukt.

Ifølge Financial Times ble det imidlertid tidlig klart at et uavhengig organ vil regulere kriseplanen.

3: Lederlønninger
Mens den vanlige mannen i gaten får svi, ønsker ikke Kongressen å kjøpe Wall Street fri med 700 milliarder dollar av skattebetalernes penger, som i sin tur kan finansiere kompensasjonspakker til topplederne i bankene.

Ifølge FT aksepterte finansdepartementet onsdag at de må legges inn restriksjoner på topplederlønningene i kriseplanen.

4: Beskyttelse for skattebetalerne
Hvordan skal man unngå at det til slutt er skattebetalerne som må ta regningen? Flere demokrater har argumentert for at utbetalingen av de 700 milliardene bør skje i mindre pakker og at myndighetene automatisk får eierandeler i bankene som deltar i ordningen.

Ifølge FT er det ventet at en eller annen form for mulighet til å gjøre aksjekjøp i bankene vil bli inkludert i planen.

5: Boligeierne
Skal kriseplanen bare hjelpe Wall Street eller skal også boligeierne som sliter med å betjene gjelden få hjelp? Ifølge avisen har Demokratene godtatt at en plan der boligeiere kan få redusert sine lån gjennom rettsapparatet ikke blir inkludert. Men de fortsetter å legge press på administrasjonen for å få inkludert andre tiltak for å hjelpe boliglånskunder med problemer.

6: Prising av de råtne lånene
Hvor mye skal myndighetene betale for de råtne lånene. Betaler man for mye vil skattebetalerne få regningen, betaler man for lite vil ingen banker selge.

Sentralbanksjef Ben Bernanke har forsøkt å forsikre skattebetalerne om at myndighetene ikke kommer til å betale overpris for lånene.

Løsningen
Kompromissløsningen som ble diskutert torsdag ser omtrent slik ut:

Vis alle stillinger
  • Administrasjonen først får 250 milliarder til å kjøpe råtne lån, og kan senere få tilgang til ytterligere 100 milliarder.
  • De resterende 350 milliardene vil bli frigitt dersom Kongressen godkjenner dette på et senere tidspunkt.
  • Planen skal forhindre høye utbetalinger til topplederne i selskapene som deltar
  • Myndighetene kan ta eierandeler i selskapene som deltar

Men partene har ennå ikke klart å komme til endelig enighet. Bakgrunnen skal være et alternativt løsningsforslag fra republikanerne. De ønsker et nødforsikringsfond for finansinstitusjonene i stedet for å kjøpe råtne verdipapirer fra bankene.

Diskusjonene fortsetter fredag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.