Det er USA og Europa uenige om når G8 og G20-landene møtes i Canada i helgen.
Den britiske statsministeren David Cameron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel reiser til Canada hellig overbevist om at første prioritet nå må være å få ned både svulmende gjeld og gapende budsjettunderskudd.
EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso sier at Europa ikke lenger har råd til å låne og bruke og i stedet må balansere budsjettene for å gjenopprette tillit og sikre ny vekst.
Men USAs president Barack Obama har flere ganger denne uka advart om at for raske og dype kutt budsjettene og i stimuleringspakkene kan kvele den gryende økonomiske veksten og føre verden ut i en ny økonomisk krise.
Han sikter spesielt til land som har overskudd på eksportstatistikken, som Tyskland og Kina, som han mener må stimulere til vekst og ikke bare spare.
Obama-appell
Før lederne i G8-landene fredag skulle møtes i Huntsville, et par kilometer nord for Toronto, appellerte Obama til dem om å bli enige om finansreformer, stimulere til ny vekst og støtte opp under verdensøkonomien.
– Vi trenger å opptre samlet av én enkel grunn: Denne krisen beviste at våre økonomier er nært knyttet sammen. Slik økonomisk uro ett sted raskt sprer seg til et annet, kan tiltak i hvert av våre land bidra til å beskytte alle, sa han.
Lørdag og søndag kommer de åtte lederne, blant dem Merkel, Cameron, Obama, Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Russlands president Dmitrij Medvedev, sammen med resten av G20-lederne i Toronto.
Oljekatastrofen
Det tyngste temaet på møtene blir hvordan verden skal komme seg ut av den økonomiske krisen og gjenopprette veksten.
Siden det er uenighet om strategien og utsikt til livlig diskusjon om veien videre, er det fare for at de seks afrikanske lederne som er invitert til å snakke med G8-lederne om Afrika og utvikling, kommer i skyggen.
Andre brennende temaer kan bli tatt opp i bilaterale møter når så mange ledere møtes. Blant annet vil Obama og Cameron drøfte oljekatastrofen i Mexicogolfen som det britiske selskapet BP er skyld i.
Pøste ut penger
Da finanskrisen først oppsto i 2007 og 2008, svarte G20-landenes regjeringer med å pøse ut anslagsvis 5 trillioner dollar i stimuleringspenger, kriselån og bankgarantier for å berge bankene og holde veksten oppe.
Et verdensomspennende økonomisk sammenbrudd ble unngått, trolig fordi så mye penger ble satt i omløp.
Men etter hvert som de store utgiftene fikk gjelda til å svulme, og ikke minst etter at Hellas måtte se kollapsen i øynene på grunn av sitt gjeldsfjell, har særlig de europeiske landene fått kalde føtter.
I de siste ukene har Cameron kuttet statsbudsjettet med 17 milliarder pund, Tyskland har varslet de største kuttene siden annen verdenskrig, og Spania innfører omstridte arbeidsmarkedsreformer. For ikke å snakke om de drakoniske kuttene den greske regjeringen har varslet.
Reguleringer
Foruten uenigheten om strategien skal lederne også drøfte nye reguleringer av finansmarkedet, og ikke minst samordningen av regler, slik at landene hver for seg ikke vedtar regler som står i konflikt med hverandre.
Obama kommer til møtet med vissheten om at Kongressen i løpet av de neste dagene vedtar nye og strengere reguleringer av finanssektoren.
Europeiske land går på sin side inn for strengere krav til bankenes kapitalreserver. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.