Det handler om gjeld - nærmest ufattelige mengder gjeld - og muligheten til å ta opp enda mer gjeld. Og om hvem som til slutt skal plukke opp regningen.
De siste ukene har finansmarkedene vært preget av at nasjoner på begge sider av Atlanterhavet sliter med å finne løsninger på sine gjeldsproblem. I USA krangler politikerne om hvorvidt budsjettunderskuddene skal reduseres ved å heve skattene eller kutte kostnadene. Uten kutt i budsjettunderskuddet vil gjelden bare fortsette å øke i høyt tempo i årene som kommer.
I Europa har diskusjonen om gjeldsproblematikken vart helt siden det for snart to år siden ble klart at Hellas gikk med langt større underskudd enn landet tidligere hadde oppgitt. Siden den tid har krisen spredd seg. Markedet frykter i økende grad for gjeldsbetjeningsevnen til flere av de såkalte perifere økonomiene i eurosonen.
Hellas, Irland og Portugal har allerede fått gigantiske kriselån fra IMF og de andre nasjonenen i eurosamarbeidet. Nå frykter markedet at store nasjoner som Italia og Spania også kan komme til å trenge hjelp.
Se bildeserie:
Les også på DN.no i dag: Derfor vil ikke grekerne ha "hjelpen" vår
Ny krisepakke til Hellas
Selv om Hellas allerede har mottatt 110 milliarder euro i kriselån fra IMF og de andre nasjonene i eurosamarbeidet, har det lenge vært klart at det ikke er nok til at landet kan klare å unngå å misligholde statsgjelden.
I markdet regnes det som langt mer sannsynlig at landet misligholder gjelden enn at det ikke gjør det.
Privat ettergivelse av gjeld
Spørsmålet er hvem som skal betale for en ny lånepakke på 115 milliarder euro til Hellas. Tyskland, som er den største økonomien i eurosonen, må som alltid regne med å stille med det største bidraget. Tyske politikere ønsker imidlertid at private obligasjonseiere også skal ta sin del av regningen. Så langt har det imidlertid vist seg å være svært vanskelig å få banker og andre finansinstitusjoner som har investert i de greske gjeldspapirene, med på et spleiselag.
Etter hvert som tiden har gått har frykten for mislighold smittet over til andre nasjoner. Markedet mistenker at store nasjoner som Italia og Spania også kan få problemer med å håndtere statsgjelden.
Størrelsen på krisefondet
Etter at Hellas fikk kriselånet på 110 milliarder euro i begynnelsen av mai ifjor, opprettet EU et eget krisefond for de gjeldstyngede nasjonene. Fondet, som er på 440 milliarder euro, har allerede lånt ut penger til både Irland og Portugal. Begge nasjonene er i praksis forhindret fra å ta opp ytterligere lån i markedet, siden investorene krever en skyhøy rente for å låne dem penger.
Etter hvert som frykten for at både Spania og Italia kan få betalingsproblemer har økt, har det også blitt klart at fondet er langt fra stort nok til å redde alle de fem PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania). Sammen med bevilgningen fra IMF er krisefondet på 750 milliarder euro. Men etter at rentene på italienske statsobligasjoner steg kraftig.i forrige uke ble det argumentert for at det måtte dobles til 1.500 milliarder euro dersom det også skulle kunne beskytte italiensk økonomi.
Det er også kommet forslag om at fondet i tillegg til å yte lån kan brukes til støttekjøp av statsobligasjoner som de gjeldstyngede nasjonene har utstedt. Andre har argumentert for at lånene fra fondet bør ha en lavere rente, slik at det blir enklere for låntagerne å få bukt med gjeldsproblemene.
Gjeldstaket
Rent teknisk krangler politikerne i USA om hevingen av det såkalte gjeldstaket.
Nasjonen nådde gjeldstaket, som for tiden er på 14.294 milliarder dollar, 16. mai i år. Ved hjelp av ekstraordinære tiltak, som å utsette innbetalinger i føderale pensjonsfond, klarer regjeringen imidlertid å redusere gjelden nok til at den etter loven kan fortsette å låne penger frem til 2. august i år.
Selve gjeldstaket er imidlertid bare en praktisk ordning som ble innført for snart hundre år siden. Med dagens ordning fastsetter Kongressen hvor mye regjeringen etter loven kan låne.
Før det første taket ble satt i 1917 måtte Kongressen godkjenne hvert eneste låneopptak som regjeringen gjorde.
Hver gang taket skal heves må politikeren ta opp igjen diskusjonen om hvilken retning finanspolitikken går. Det politikerne egentlig krangler om er hvordan underskuddet på statsbudsjettet skal reduseres. Så lenge budsjettet gjøres opp med underskudd må USA låne mer penger.
I realiteten har de tre valg. De kan øke inntektene ved å heve skattene eller kutte i offentlige utgifter. Eller gjøre begge deler.
Ingen vet egentlig nøyaktig hva som skjer dersom politikerne ikke klarer å bli enige om å heve gjeldstaket innen 2. august. Teknisk sett står nasjonen da uten mulighet til å betale noe som helst. Blant annet inkluderer dette renter og avdrag på løpende gjeldsforpliktelser. Det vil i så fall kunne føre til at USA misligholder statsgjelden. De store kredittvurderingsbyråene Moody's og Standard & Poor's mener sannsynligheten for at nasjonen ikke overholder gjeldsforpliktelsene har økt, og advarer mot at landets topprating kan stå i fare.
Se bildeserie:
Les også på DN.no i dag: Dieselprisene kan skyte fart i sommer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.