På en feltseng i en 36 kvadratmeter stor leilighet på Majorstua i Oslo sitter Frode Bergheim Koppergård (23) og smiler fra øre til øre. I sommer klarte den nyutdannede eiendomsmegleren det mange unge idag bare kan drømme om - nemlig å kjøpe bolig med kun én inntekt.

- En kommende vakker 2-roms, forteller han.

Etter at boligprisene i Norge fikk en dipp under finanskrisen i 2008, har prisene steget med 45,8 prosent. På fire år har leiligheter blitt 53,3 prosent dyrere. Og selv om mange analytikere venter at prisveksten vil avta fremover, er det fortsatt god fart.

Fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF) viser at leilighetsprisene nå er 8,7 prosent høyere enn i august 2011.

- Prisene har løpt fra inntektsnivået
- I Oslo og Stavanger må man nå låne over fem ganger gjennomsnittsinntekten for en typisk førstegangsetableringsleilighet på 50 kvadratmeter. Er man alene i markedet, har man ikke sjanse på å kjøpe en slik leilighet med en gjennomsnittsinntekt, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea til DN.no.

På landsbasis tilsier til sammenligning gjennomsnittlig kvadratmeterpris at en leilighet på 50 kvadratmeter koster 4,2 ganger nordmenns gjennomsnittsinntekt (se tabell under).

- For ti år siden kunne en førstegangsetablerer med gjennomsnittsinntekt takle et boliglån alene i alle de store byene, utenom Oslo. I dag er vi langt forbi det nivået. Prisene har løpt i fra inntektsnivået til førstegangsetablerere, sier Warloe.

Så mange ganger inntekt koster en 50 kvadratmeter stor leilighet idag sammenlignet med for ti år siden:

* Snitt brutto inntekt Norge 25-34 år var 261.967 kroner i 2003 og 364.028 kroner i 2012 (Tall fra SSB. Årene 2011 og 2012 er kalkulerte ved hjelp av gjennomsnittlig lønnsvekst).

KILDE: Nordea/Christine Warloe

Får ikke lån
En tommelfingerregel det ofte refereres til sier at bankene vil gi kundene lån på rundt tre ganger inntekten deres. En rask titt på tabellen over er dermed nedslående lesning for de som står på bar bakke med et håp om å realisere boligdrømmen på egenhånd.

Ifølge boliglånsagent Amer Mahdi i Finance Broker er imidlertid tommelfingerregelen en noe misvisende veiledning.

- Vi opplever at tregangerreglen ikke stemmer helt med hva bankene faktisk gir i lån. Har man en inntekt på noen hundretusen over gjennomsnittet, får man gjerne låne langt mer enn det tommelfingerregelen skulle tilsi. Tilsvarende får man ikke låne tre ganger dersom inntekten er under gjennomsnittet. Dette har med "basic levekostnader" å gjøre, som er tilsvarende for selv en med lav inntekt kontra en person med høy inntekt, sier Mahdi til DN.no.

 

Ifølge Mahdi er det idag riktignok liten forskjell på bankenes praksis.

- Det hjelper å ikke ha bil. En bil betyr fort at du får cirka 200.000 kroner mindre i lån. Vi opplever også at veldig mange får problemer med å få boliglån fordi de allerede har forbrukslån som kredittkortgjeld, ofte på rundt 100.000 kroner eller mer, sier han.

Mahdi setter opp fire eksempler som viser hvor mye bankene vil gi i lån:

A: Tjener kr 300.000,-, singel, har bil, men ingen andre lån: får låne ca kr 600.000,-

B: Tjener kr 400.000,-, singel, har bil, men ingen andre lån: får låne ca kr 1.150.000,-

C: Tjener kr 500.000,-, singel, har bil, men ingen andre lån: får låne ca kr 1.700.000,-

D: Tjener kr 700.000,- singel, har bil, men ingen andre lån: får låne ca kr 2.800.000,-

I overnevnte eksempler er det forutsatt at man har bil, men samtidig forutsatt at man ikke har noen andre lån. Dette da noen søkere har bil, mens andre kan ha noe studielån eller forbrukslån. Dermed blir det et godt gjennomsnittlig utgangspunkt for å antyde hvor mye man kan få i lån med de overnevnte inntektene.

Fikk låne 2,1 millioner kroner
Bergheim Koppergård måtte ut med 1,95 millioner kroner for leiligheten på Majorstua. I tillegg til dette beløpet fikk han et lån på 150.000 kroner til å dekke omkostninger og oppussing.

Inntekten han har som eiendomsmeglerfullmektig er på omtrent 450.000 kroner i året. Dette var tilstrekkelig for banken.

- Jeg betaler avdrag på 25 prosent av lånet, mens de resterende har jeg et års avdragsfrihet i første omgang, forteller han og tilføyer:

- Det som var viktig for min egen del, og som ga banken litt mer tillit til meg, var at dagen jeg får lønn går lønnen inn på en lønnskonto hvor renter, avdrag og felleskostnader går til forfall så alle faste kostnader får førsteprioritet.

Egenkapitalkravet stopper mange
Selv om den ferske boligeieren fikk lån uten medlåntakere, var han avhengig av at foreldrene stilte som kausjonister på egenkapitalkravet.

- Det er jo nærmest umulig om man ikke har foreldre som kan stille opp. Alle av vennene mine som har hatt mulighet til å kjøpe har hatt foreldre som kausjonister på egenkapitalkravet, sier han.

Boliglånsagent Mahdi peker på at det nettopp er egenkapitalkravet på 15 prosent som gjør situasjonen ekstremt vanskelig for mange.

- De med høy inntekt kan kanskje låne til en leilighet til flere millioner, men flere blir allikevel stoppet av at de ikke kan finansiere egenkapitalkravet. Veldig mange enslige kommer til oss med dette problemet. Vi kan da bare råde dem å skaffe medlåntakere og/eller kausjonister, eventuelt å først kvitte seg med både bil og andre lån. En annen løsning for veldig mange er å søke startlån fra Husbanken, sier han.

 

- Ekstremsp#229
Forbrukerøkonom Warloe synes det er vanskelig å si noe håndfast om hvordan unge idag skal gå frem for å få en fot innenfor markedet.

- For de som skal inn i boligmarkedet er det vanskelig å gi et råd om å spare. I så fall er det jo snakk om ekstremsp#229. Jeg pleier å si: Du skal hedre din far og din mor, slik at du kan få låne ledig sikkerhet på boligen deres.

Warloe vil heller ikke følge opp oppfordringer om at de unge må trekke ut av byen eller til bydeler der de billigste alternativene finnes.

- Det er blitt en floskel dette med at «det er ingen menneskerett å bo i byen». Personer som sier dette er gjerne selv godt fornøyd med egen bosituasjon og jeg synes det virker lite fremtidsrettet, sier hun.

Bergheim Koppergård lette i ni måneder før han fant drømmeleiligheten sentralt på Majorstua.

Vis alle stillinger

- Det er en liten leilighet, men her skal jeg nok bo i flere år fremover, sier boligeieren.

Les mer om boligmarkedet på DN.no:
Frykter hetere bolighøst enn i fjor
- Boligprisene har et veldig høyt nivå (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.