Verdensmarkedene går nå inn i en utfordrende periode:
- Det viktigste temaet i høst vil være ”kampen” mellom utviklingene i makroøkonomiske forhold og sentralbanken i USA, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1.
Hun mener at de fire viktigste temaene i tiden fremover vil være USAs strategi for å redusere stimuleringen av økonomien, svakere vekst i Kina, Japans nye økonomiske politikk og utviklingen i Europa.
Fed starter nedtrappingen
Markedene har allerede begynt å skjelve i påvente av at den amerikanske sentralbanken Fed skal begynne nedtrappingen av den voldsomme stimulansen. Tiden med massive støttekjøp kan snart kan være over. Siden ifjor høst har Federal Reserve kjøpt gjeldspapirer i markedet for 85 milliarder dollar hver eneste måned.
- Som kjent har sentralbanken i USA lenge varslet at de vil redusere gradvis de månedlige støttekjøpene av obligasjoner når de økonomiske forhold har vist en klar bedring, peker Holvik på i en fersk markedsoppdatering.
Sentralbanken har særlig pekt ut arbeidsledigheten som den kritiske faktor, og sagt at de vil stimulere økonomien til arbeidsledigheten har stabilisert seg rundt 6,5 prosent, gitt at inflasjonen ikke skyter fart.
- Med en inflasjon som er meget svak for tiden, er det utviklingene i arbeidsmarkedet som er den viktigste enkeltfaktor å holde øye med.
Kina bremser
Samtidig begynner ringvirkningene fra en svakere vekst i Kina å merkes spesielt i fremvoksende økonomier og i råvareeksporterende land som Australia og Brasil.
Verdens nest største økonomi preges både av både strukturelle problemer, som en aldrende befolkning som følge av ettbarnspolitikken, miljøutfordringer, matforsyning, svekket konkurranseevne og ikke minst en ubalansert vekstmodell fundert på enorme offentlige investeringsprosjekter, som bremser veksten
- Bremser veksten mer enn det markedet har priset inn vil det kunne få negativ effekt i finansmarkedet fremover, ifølge Holvik.
Mange skjær i sjøen i Europa
Også utsiktene for Europa er dystre, selv om det ikke forverrer seg like raskt som før.
- Bunnen er kanskje i ferd med å nås i mange land. Men, vi tror det vil ta lang tid før optimismen er tilbake, og det er mange skjær i sjøen som kan få uroen i Europas finansmarkedet til å blusse opp igjen.
Holvik har tidligere sagt at hun tror det vil være stille i Europa frem til det tyske valget 22. september er over.
- Utfordringen i EU er fortsatt at det er enorm forskjell på utviklingen mellom forskjellige euroland, og at forskjellene bare stiger. Kapital strømmer nå til kjernelandene, mens det er vanskelig å få ut kreditt til små bedrifter i Sør-Europa. Arbeidsledigheten stiger videre i de kriserammede landene, BNP faller, slik at statsgjelden i prosent av BNP stiger videre, og konkurranseevnen bedres kun ved at lønningene kuttes, skriver hun.
Kan få kollapsreprise i Japan
Et land som kanskje har de aller største utfordringene er Japan. Den nye økonomiske politikken der ar bidratt til et markert fall i valutakursen, økte eksportinntekter og stigende aksjemarkeder. Optimismen som den nye politikken har skapt ser imidlertid ut til å dabbe av.
- Det kritiske spørsmålet den japanske regjering må bestemme seg for er om de skal øke momsen, og om de velger å øke den, når skal det skje? Som kjent er budsjettunderskuddene i Japan store og gjelden er blant verdens høyeste målt i prosent av BNP, peker Holvik på.
Sist Japan økte momsen var i 1997, da Asiakrisen var på sitt sterkeste og japanske banker nær konkurs. Resultatet av momsøkningen da var katastrofal. Detaljhandelen kollapset, og skatteinngangen falt med hele 20 prosent over de neste 15 årene. Statsgjelden steg fra beskjedne 40 prosent av BNP til dagens 150 prosent.
- Daværende statsminister Hashimoto ble presset til å gå av, og regner nok momsøkningen som sitt livs feilskjær. Det var forrige regjering, under Noda, som besluttet å doble momsen fra dagens 5 prosent til 10 prosent innen 2015. Shinzo Abe har til nå ikke sagt annet enn at han vil følge sin forgjengers plan om å doble momsen, skriver Holvik.
- Det er ingen enkel sak å føre Japan ut av nesten 20 års ørkenvandring med svak vekst og fallende prisvekst. Det er imidlertid åpenbart at å doble momsen nå, når husholdningene opplever fallende kjøpekraft som følge av økt prisstigning, vil være høyst risikabelt. Faren er en gjentagelse av krisen i etterkant av momsøkningen i 1997.
Les også: Nå kan frykten bli virkelighet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.