Finanstilsynet har mandag sendt et utkast til høringsnotat med forslag til kriterier for identifikasjon av systemviktige finansinstitusjoner til Finansdepartementet, opplyser tilsynet i en pressemelding.

«Forslaget omfatter også særlige krav til soliditet og virksomhetsregler for slike institusjoner. En institusjon er systemviktig hvis problemer i institusjonen kan påføre det finansielle systemet og realøkonomien betydelige negative konsekvenser».

Finanstilsynet anbefaler at følgende institusjoner vurderes som nasjonalt systemviktige, og pålegges særskilte krav i tillegg til en kapitalbuffer på to prosent:

  • DNB Bank
  • Nordea Bank Norge
  • SpareBank 1 Nord-Norge
  • SpareBank 1 SR-Bank
  • SpareBank 1 SMN
  • Sparebanken Vest
  • Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss (de to bankene er besluttet fusjonert)

Etter Finanstilsynets oppfatning er ikke verdipapirforetak systemviktige institusjoner i det norske finansielle systemet, og det er derfor ikke laget egne identifikasjonskriterier for disse, opplyser tilsynet i en melding.

DNB var forberedt
Norges største bank DNB var forberedt på at det ville komme et slikt forslag.

- Dagens forslag til høringsnotat fra Finanstilsynet er i tråd med det vi og markedet hele tiden har lagt til grunn, nemlig at DNB vil få et ekstra krav om to prosent ren kjernekapital som en systemviktig bank. Vi har bygget 56 mrd i egenkapital de siste fem årene og vil fortsette med det, for å innfri kravene fra myndighetene. Vi vil på vår kapitalmarkedsdag 21. november redegjøre nærmere for vår kapitalisering fremover, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i en e-post til DN.no mandag.

Også Sparebanken Vest hadde regnet med å bli kassifisert som systemviktig.

- Burde kanskje vært to
Sparebanken Vest var forberedt på å bli definert som systemviktig, og har allerede lagt dette til grunn i beregninger og planlegging fremover. Direktør for risikostyring og compliance Frank Johannesen i SparebankenSparebanken Vest mener imidlertid at Finanstilsynet har gått relativt langt i å definere systemviktige finansinstitusjoner i Norge.

- Sett i sammenheng med hva som er besluttet i Sverige og Danmark, burde det kanskje kun vært to systemviktige banker i Norge. Det bygger også opp under en målsetting om harmonisering. Strukturen i Norge er at en bank er veldig mye større enn de andre. Mye taler derfor for at bufferen burde vært begrenset til færre banker og/eller differensiert, sier Johannesen til TDN Finans.

Han viser til at de store regionsparebankene i hovedsak håndteres på lik linje med den største banken. Dette gjør at det er sannsynlig at markedet vil vente et kapitalnivå for regionsparebankene på linje med de største bankene - uavhengig om en blir definert som systemviktig eller ikke.

- Imidlertid er det verdt å legge merke til at de kvantitative kriteriene ikke «virker fullt ut», og at dette til syvende og sist handler om en skjønnsmessig vurdering, sier han.

Norsk lov
Tilsynets forslag er et svar på Finansdepartementet forespørsel i vår. Bakgrunnen for departementets henvendelse er Baselkomiteens rammeverk for regulering av henholdsvis globalt systemviktige banker og nasjonalt systemviktige banker, og tilhørende gjennomføring i EU, skriver tilsynet.

«Krav til særskilt buffer for systemviktige institusjoner, og forskriftshjemmel til å pålegge disse særlige virksomhetsregler, er tatt inn i norsk lov. Etter loven skal bufferkravet for systemviktige finansinstitusjoner utgjøre to prosentpoeng, men med forskriftshjemmel til å sette kravet høyere eller lavere», skriver Finanstilsynet i pressemeldingen.

Fire kriterier
Finanstilsynet foreslår at det innføres ett størrelseskriterium og tre erstattbarhetskriterier som utgangspunkt for å identifisere systemviktige institusjoner, der institusjoner som oppfyller ett eller flere av kriteriene i utgangspunktet defineres som systemviktige. Kriteriene er:

  • forvaltningskapital på minst 10 prosent av BNP-fastland eller total forvaltningskapital i det norske markedet
  • utlån til publikum på minst 5 prosent av alle utlån til publikum i det norske markedet
  • utlånsandel til bedriftsmarkedet på minst 10 prosent i én eller flere regioner
  • kritisk rolle i den finansielle infrastrukturen

«Disse kriteriene må kompletteres av kvalitative vurderinger av institusjonenes særtrekk. Utvalget av systemviktige institusjoner bør vurderes årlig. Finanstilsynet anbefaler at bufferen for systemviktige institusjoner ikke differensieres», skriver tilsynet i meldingen.

LES OGSÅ:

- Jeg opplevde det som veldig urettferdig og urimelig

Vis alle stillinger

Johnsen fortsetter hemmeligholdet

Advarer mot hissige bankkrav

- Bidrar til å holde utlånsrentene høyere enn de ellers ville vært (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.