I forbindelse med hovedopptaket til høyere utdannelse løfter DN nå frem tidligere publiserte saker om studievalg.

Rundt halvparten av sivilingeniørene, siviløkonomene og tannlegene tjener over 650.000 kroner fem år etter endt utdannelse.

Men det er en annen yrkesgruppe som har en enda større andel høytlønnede tidlig i karrieren:

Etter fem år i yrkeslivet tjener nesten syv av ti leger over 650.000 kroner.

Det er oppsummeringen av Statistisk sentralbyrås (SSB) analyse av studentene som ble ferdig med master- eller doktorgraden i 2008. SSB har sett på hvordan det går med kandidatene fem år etter.

Over 90 prosent var i arbeid fem år etter, men det er store inntektsforskjeller mellom yrkesgruppene.

– Utdanningsvalget kan få stor betydning for inntekten, sier Geir Nygård, seniorrådgiver i SSB, som har vært med å gjøre analysen.

&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Nesten 40 prosent av de 7350 personene som gikk ut med en mastergrad i 2013 hadde en yrkesinntekt på mellom 350.000 og 550.000 kroner, viser SSBs tall. Halvparten av doktorgradskandidatene i heltidsjobb tjente over 650 000 kroner.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Fire studievalg skiller seg særlig ut ved å gi mange et inntektsnivå på minst 650.000 kroner fem år etter fullført utdannelse, skriver artikkelforfatterne: Leger, siviløkonomer, sivilingeniører og tannleger.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Til sammenligning hadde under 10 prosent av personene med mastergrad i psykologi og i humanistiske og estetiske fag en inntekt på dette nivået.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;relation source="ece-auto-gen" sourceid="e1be49c5-fac6-4681-8daf-a265182394d5" &gt;&lt;field name="title"&gt;– Et karaktersnitt på over seks er kunstig høyt&lt;/field&gt;&lt;field name="leadtext"&gt;&amp;lt;p&amp;gt;Medisinstudiet ved Universitetet i Oslo har landets høyeste karakterkrav. Likevel er studieledelsen usikker på om den slipper inn de beste legene.&amp;lt;/p&amp;gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="paid"&gt;true&lt;/field&gt;&lt;/relation&gt; &lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;strong&gt;Velger forskjellige utdannelser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Bare 20 prosent av kvinnene som fullførte en master- eller doktorgrad i 2008 hadde over 650.000 kroner i inntekt i 2013. Blant menn hadde 45 prosent dette inntektsnivået, sier Nygård.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Han påpeker at dette først og fremst skyldes at menn og kvinner velger forskjellige utdannelser.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– En forklaring på denne store forskjellen kan være at det er en stor andel menn blant personer som fullførte masterutdanninger innen sivilingeniørutdanningen og master i teknologi. Personer med slik fagbakgrunn har et høyt inntektsnivå, sier Nygård.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Kvinnedominerte masterutdanninger, som veterinær-, farmasi- og psykologistudiet, hadde størst andeler av personer med mindre enn 350.000 kroner i inntekt fem år senere, sier han.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;strong&gt;Hver fjerde økonom er leder&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;SSB har også sett på hva slags stillinger de masterutdannede er i etter fem år.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Totalt hadde 65 prosent av 2008-kullet enten en lederstilling eller det SSB definerer som et akademisk yrke. Det vil si yrker som er direkte relevant til utdannelsen og ofte krever en mastergrad.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– De personene som er i arbeid, men som ikke har denne type jobber i 2013 er gjerne overkvalifiserte for den jobben de har, skriver Nygård og medforfatter Sadiq Kwesi Boateng i analysen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Det er profesjonsstudier som medisin, jus, farmasi, odontologi og psykologi som har høyest andel personer - over 90 prosent - som er ledere eller i akademiske yrker.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Siviløkonomene er den gruppen som har desidert størst andel personer i en lederstilling etter fem år. 23 prosent av siviløkonomene er registrerte som ledere. Samlet sett er 7 prosent av de masterutdannede ledere etter fem år.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;strong&gt;Vet du hvor mange oljeingeniører som trengs for å skifte en lyspære? &lt;br/&gt;Ta DNs olje-quiz:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;script &gt;(function(e,t){var n=window.dnVizCounter||1e3;var r=n+"";window.dnVizCounter=n+1;var i="viz-frame-c-"+n;document.write('&amp;lt;div style="position: relative; height: 300px;width: 100%;" id="'+i+'"&amp;gt;'+'&amp;lt;iframe src="'+e+"?"+n+'" id="'+i+'-f" style="position: absolute; left: 0; top: 0; width: 100%; height: 100%;"&amp;gt;&amp;lt;/iframe&amp;gt;&amp;lt;/div&amp;gt;');var s=window.addEventListener?"addEventListener":"attachEvent";var o=window[s];var u=s==="attachEvent"?"onmessage":"message";var a=document.getElementById(i);var f=document.getElementById(i+"-f");o(u,function(e){var n=e[e.message?"message":"data"]+"";if(n.substr(0,4)!=="viz:")return;var i=n.split(":");if(i[1]===r&amp;amp;&amp;amp;i[2]==="h"){a.style.height=i[3]+"px"}if(i[1]===r&amp;amp;&amp;amp;i[2]==="scrolltotop"){a.scrollIntoView();window.scrollBy(0,-100)}if(i[1]===r&amp;amp;&amp;amp;i[2]==="data"){(f.contentWindow||f.contentDocument).postMessage("viz:data:"+JSON.stringify(t).replace(/:/g,"!;!")+":"+window.location.hash.replace(/:/g, '!;!')+":"+window.location.href.replace(/:/g, '!;!'),"*")}if(i[1]===r&amp;amp;&amp;amp;i[2]==="sethash"){window.location.hash=i[3]}},false)})("http://www.dn.no/staticprojects/2015/12/oljequiz/",null)&lt;/script&gt;&lt;p &gt;&lt;strong&gt; &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="paid"&gt;true&lt;/field&gt;&lt;field name="enablerefereraccess"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:L%C3%B8nn" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Arbeidsmarkedet" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Utdannelse" relevance="1.0"/&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.