Det var ikke sånn at doktorgrad og apputvikling var målet hun hele tiden hadde siktet på.
– Jeg følte meg ikke helt klar for å dra hjem til Norge og så etter muligheter for å bli, sier Lise Lørup (25).
Da hun var ferdig med sivilingeniørutdannelsen ved Imperial College i London for to år siden fant hun et perfekt prosjekt. Lørup, som har rettet seg inn mot helseteknologi, fikk høre at Universitetet i Oxford utvikler mobilapper og nye helseløsninger som skal effektivisere kontakten mellom lege og pasient.
Nå går hun mellom forskerkontor og sykehus, mellom treninger med universitetslaget i golf, rolaget og møter i Oxford Union.
Under 200
Lørup tilhører en liten gruppe. Ikke bare fordi hun er en app-utviklende Stavanger-jente med ingeniørbakgrunn og plass ved Universitetet i Oxford. Hun tar også hele doktorgraden sin i utlandet, noe stadig færre nordmenn gjør.
Siden toppunktet for ti år siden har antallet norske doktorgradsstipendiater i utlandet gått gradvis nedover. Nå tar under 200 nordmenn hele forskerutdannelsen ved et utenlandsk universitet, ifølge tall fra Lånekassen.
Det skjer samtidig som antallet studenter, norske utenlandsstudenter og doktorgradsstipendiater øker.
– Dagens støtteordninger er helt håpløse. Når de økonomiske vilkårene er så svake blir terskelen for å reise ut veldig høy, sier president Vibeke Munthe-Kaas i Ansa, foreningen for norske utenlandsstudenter.
Les også: Får gigantregning for elitestudier
Gjennomsnittslønn for en doktorgradsstipendiat i staten i 2012 var over 423.000 kroner i 2012, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Ved universiteter i utlandet har forskerspirene imidlertid status som studenter, og må ofte betale skolepenger for den tre- eller fireårige utdannelsen. Dette dekkes i liten grad av Lånekassen (se faktaboks).
Fikk det eneste stipendet
Ved Oxfords forskningsavdeling for helseinnovasjon gikk ti stipender til EU-borgere. Lise Lørup fikk det ellevte og eneste som var forbeholdt studenter fra resten av verden. Universitetets Clarendon-fond, som i år deler ut 300 stipender, opplyser at færre enn 3 prosent av alle som søker får støtte.
Med vitnemål blant de 5 prosent beste på Imperial College og «et par utmerkelser» som beste masteroppgave og pris for «student excellence» kom Lørup gjennom nåløyet. I tillegg tror hun gode referanser fra Imperial-professorer og relevant arbeidserf#229 gjorde opptakskomiteen fornøyd.
Dermed får hun dekket skoleutgiftene på 1,3 millioner kroner. Støtten fra Norge begrenser seg til et lån på 94.400 kroner i året fra Lånekassen til å dekke noe av bo- og levekostnadene.
– Det er ikke så mange muligheter for nordmenn som vil ta doktorgrad i England. Det er vanskelig å få stipender, særlig siden vi er utenfor EU. Pengestøtten var avgjørende for at jeg kunne gjøre dette, sier Lørup.
– Hvorfor ikke bare ta doktorgraden hjemme og få lønn?
– Hvis du vil forske på et felt som allerede er etablert i norsk næringsliv skjønner jeg at mange synes det er bedre å bli hjemme. For min del valgte jeg England fordi helseteknologi er et større fagfelt her enn hjemme. I tillegg trives jeg i et internasjonalt miljø, sier hun.
«Ikke spesielt gunstig»
I forskningskapittelet i regjeringens Sundvolden-erklæring heter det blant annet at Norge skal få flere «Global Centres of Expertise».
– Da må man hente inn folk som faktisk har vært i verdensledende forskningsmiljøer – blant annet folk som har tatt en doktorgrad i utlandet, sier Munthe-Kaas.
Det er statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet enig i, uten at han vil tallfeste ambisjonen om å få flere norske doktorgradsstudenter til å reise ut.
– Det gir for det første et større mangfold av erf#229er her hjemme, på samme måte som utenlandske forskere her i Norge bidrar med nye impulser. Vi ønsker også å utvikle tettere samarbeid med gode, internasjonale institusjoner. Da er nordmenn med doktorgrad fra utlandet gode brohoder, sier han.
– Hvordan skal dere få flere til å reise ut?
– Ordningen i Lånekassen er ikke spesielt gunstig, og var ment som et lite tillegg. Den tunge finansieringen av doktorgrader av skjer gjennom direkte bevilgninger til norske institusjoner, og via Forskningsrådets programmer. Disse kan bestemme seg for å inngå samarbeid med både norske og utenlandske institusjoner, og lønne stipendiater. Vi stiller oss spørsmålet om vi har gode nok ordninger til å få nordmenn til å ta doktorgrad ved internasjonale institusjoner, men vi har ikke et endelig svar ennå, sier Haugstad.
Utvikler app for gravide
Selv om det er «litt tilfeldig» at det ble mobile tjenester, har Lise Lørup hele tiden villet jobbe innen helseteknologi.
– Jeg hadde sommerjobb med produktutvikling hos Laerdal Medical hjemme i Stavanger nesten alle årene jeg studerte ved Imperial College, og jobbet på et prosjekt på et sykehus i Zambia. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med helse.
Et av Lørups hovedprosjekter i Oxford er å utvikle en app for gravide kvinner med diabetes og omorganisere helsetjenestene rundt denne. De gravides egne blodsukkermålinger overføres automatisk til sykehuset via mobilen, råd om medisinering skjer via sms eller telefon. Dermed blir kontakten mellom lege og pasient mer effektiv – og billigere.
– Jeg sitter ikke som ensom ingeniør på et kontor, 40 prosent av tiden er jeg på sykehuset rett ved universitetet og har tett dialog med leger og pasienter, sier Lørup.
Nå testes den nye tjenesten på 2–300 pasienter i Oxford og skal etterhvert spres til sykehusene over hele England.
Interessen for helseteknologi er det som gjorde at hun er plukket ut som én av Norges to representanter på Telenors internasjonale ungdomskonferanse i desember. Under «Youth Summit» skal 26 «unge idéskapere» fra 13 land samles for å finne ut hvordan mobilteknologi kan bidra til å løse økonomiske og sosiale utfordringer.
– Jeg gleder meg til å være en del av diskusjonene og høre hvor andre ser et potensial for mobilteknologi fremover, sier Lørup.
Og kanskje hun får hint om hva en forsker innen helseteknologi kan gjøre når doktorgraden er levert om to år.
– Jeg er innstilt på å gripe mulighetene, og ønsker å være en del av noe som kan bety noe og forandre hverdagen, kanskje til og med livet, for mange mennesker, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.