Reitangruppen er Norges 7. største selskap målt etter omsetning. Det eier alt fra bensinstasjonen Uno-x til Narvesen, 7-11, Pressbyrån i Sverige, eiendommer over hele Norge og Rema 1000-kjeden. Selskapet ble unnfanget av foreldrene til colonialmajor Odd Reitan i 1948, men Reitan innså rekkevidden av det som var skapt først på 80-tallet.
- Jeg skjønte på slutten av 80-tallet at dette kom til å bli svært etterhvert. Da vi satte oss som mål å bli landsdekkende i 1990 var loddet kastet. Det hadde jeg ikke ropt så høyt hvis jeg ikke hadde hatt tro på det, sier Odd Reitan.
I 1986 annonserte han at butikkene hans skulle være representert på alle tettsteder i Norge over 10.000 mennesker.
- Det å være stor i kjeften var viktig. Det bandt folk. Vi feiret seieren i 1991, og vi feirer det fortsatt, men vi skulle bli bedre, sier Reitan.
- Kan bli større enn Statoil
Reitangruppen hadde en omsetningsvekst på 9,4 prosent i 2013, den tredje høyeste veksten blant Norges ti største selskaper. Resultatet før skatt klatret hele 26 prosent. Omsetningen var på 57 milliarder kroner, et stykke unna Statoils omsetning på 637 milliarder kroner. Reitan ser ingen hindringer.
- Vi kan bli Norges største selskap, men det betyr ikke at det er noe mål å bli størst. DN500-listen betyr ikke så mye annet enn at du får konkurranselyst. Man får lyst til å være på pallen når man først skal være på listen, sier Reitan.
- Med Statoil og sånn på listen er det sikkert vanskelig å se for seg, men det er noe jeg er stolt over på vegne av alle som driver med handel: Wal-Mart er verdens største bedrift, større enn ExxonMobil. Mange kaller Wal-Mart verdens største varehus. Det er feil. Det er verdens største bedrift. Ferdig. Vi representerer bransjen som har verdens største selskap, legger han til.
Bensinstasjoner til 2,5 mill. kroner
Han ser stor vekst i flere av Reitangruppens forretningsområder og selskaper fremover, også innen eiendom og bensinstasjonene Uno-X.
- Når vi bygger bensinstasjoner på ti dager for 2,5 millioner kroner så er det ganske spesielt. Særlig når det koster 25 millioner kroner å bygge en Statoil-stasjon. Vi skal være der med de kjappe bensinstasjonene som koster lite å åpne. Det ser jeg på som fremtidens konsept, sier Reitan.
I tillegg er Reitangruppen blitt nest størst i Europa på servicehandel, takket være selskaper som 7 Eleven, Narvesen, R-Kioski i Finland og Pressbyrån i Sverige. I dette segmentet, som i Rema 1000, legger ikke Reitan skjul på grunnen til suksessen:
- Folk vil ha mest mulig for minst mulig. Og vi vil helst ha maten gratis. Vi vet hvor det blir av den og det er ikke noe å vise frem, sier Reitan.
- Suksessen ligger i at vi ikke bare har sagt at vi har lavest priser, men at vi faktisk har det. I tillegg måtte jeg få andre mennesker til å bli interessert i dette. Jeg måtte drive kulturbygging og få andre til å bli like gærne som meg selv, legger han til.
- Hvis man børsnoterer så stikker staten av med alt i formueskatt
Gruppen han og hans to sønner eier 100 prosent av har nå blitt ett av landets største konglomerater, men Colonialmajoren ønsker ingen børsnotering, han har et evighetsperspektiv på familiens private eierskap. Med børsnotering hadde Reitangruppen blitt blant de aller største selskapene på Oslo Børs.
- Jeg er tilhenger av spredt kapitalisme, og sånn sett hadde børsnotering vært naturlig. Det er sunt med flere aksjonærer og flere stemmer, men hvis man børsnoterer så stikker staten av med alt i formueskatt og det går ikke, sier Reitan.
- Det er nok grunnen til at mange store private selskaper ikke er børsnotert. I tillegg synes vi det er artig å holde på selv, legger han til.
Har kranglet med Stein Erik Hagen
Odd Reitan åpnet sin første butikk i 1972, mens Stein Erik Hagens Rimi åpnet sin første butikk i 1977. Reitan åpnet sin første butikk under navnet ”Rema 1000” i 1979. Han legger ikke skjul på at konkurransen med Rimi var viktig motivasjonsfaktor de første årene.
- Vi knivet og sloss skikkelig på 80- og 90-tallet. Stein Erik og jeg har alltid vært tydelige på at vi har vært konkurrenter, sier Reitan.
Likevel har de gått i bryllupene til hverandre og omgåes privat.
- Vi har ikke vært uvenner. Vi har krangla litt, men bare sånn som det skal være i konkurranse, sier Reitan.
Også introduksjonen av Lidl i Norge skjerpet Reitangruppens sanser og konkurranseevne.
- Jeg tror alle skjerpet seg, i frykt for at de skulle ta oss. Mange journalister og politikere gledet seg over at ’Nå kommer Lidl og tar rotta på norske matmilliardærer’. Men Lidl undervurderte konkurransen i Norge. I tillegg er Norge utenfor EU så de fikk ikke med seg varene inn hit. Vi satt langt frempå stolen og fulgte med og det gjør vi fortsatt, sier Reitan.
Får aldri ferskvaredisk
Reitan kommer også med en avsløring til Rema 1000-kunder som har notert seg større butikker og bredere utvalg de siste årene:
- Vi får nok aldri noe tradisjonell ferskvaredisk på Rema 1000. Det er for ineffektivt og jeg har ikke noe tro på det, sier Reitan.
- Nå er det så bra industrialisering og logistikk rundt matvarer at til og med sushi kommer fersk daglig til våre butikker. Ingen vet hva som ligger i en åpen kjøttdisk. Jeg drev selv butikk på 70-tallet, jeg var ingen luring på området men jeg vet at åpen kjøttdisk kunne gi ujevn kvalitet på ferskvarene legger han til.
Reitan poengterer at dette skjedde selvom man på den tiden kunne mye om ”når man skulle legge kjøttet i saltstampen og hvordan man skulle lage saltkjøtt”. Han mener det er kundene som tjener på at Rema 1000 dropper ferskvaredisk.
- Kunden skal ikke være usikker på om kvaliteten er god. Så bra som varene lages idag er det bedre å ha det innpakket i butikken. Vi har de samme varene som i butikker med tradisjonell ferskvaredisk, bare mye billigere. Vi har en hel industri som gjør det mulig å få varene kjapt fra hav og fjøs til bord, sier Odd Reitan.
Her kan DN500-listen bestilles:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.