– Gi nærmarka en sjanse

–Vi har tenkt på om vi må flytte ut av byen for å klare å opprettholde et friluftsliv. Men selv om vi ikke har like storslagen og urørt natur rundt oss her i Oslo, går det fint an å integrere friluftslivet som en del av hverdagen, sier Stine Schultz Heireng (35).

Sammen med bestevenn og lillesøster Hege Schultz Heireng (33) har hun etter hvert en solid villmarks-cv å vise til, blant annet med bestigninger av Elbrus og Kilimanjaro samt utallige turer i de norske nasjonalparkene sommer som vinter. Når man plutselig sitter der som småbarnsmor midt i byen er det lett å tenke at man må gi opp drømmen om et aktivt liv ute.

– Det ble ikke nok med turer i helger og ferier, vi ønsket noe mer. Men i stedet for å reise bort fra familien på ekspedisjon i tre uker for å realisere meg selv, vil jeg heller forsøke å kombinere friluftslivet med et helt normalt familieliv, sier Stine, som har to barn.

– Hege og jeg har snakket mye om hvordan vi kan motivere til mer turer i hverdagen, og det var da vi begynte å leke med tanken om 52 overnattinger i løpet av 52 uker, sier hun.

– Responsen har vært enorm. Det virker som vi fyller et tomrom for dem som ikke kommer til å gå Norge på langs og dra på de heftigste ekspedisjonene. Vi kan være en døråpner for dem som vil oppleve mer natur i hverdagen, og for dem som ikke har vært så aktive i friluftslivet tidligere, sier Hege.

For på nettsiden er det først og fremst blitt fortalt om naturopplevelser som er innenfor alles rekkevidde. Egentlig hadde Stine og Hege sett for seg at de 52 overnattingene skulle bli del av lengre og større turer, men over 30 av dem var i nærmarka til Oslo.

– Man tror ofte at man må gjøre så mye ut av det, men det trenger man jo ikke, sier Stine som takker en samarbeidsvillig kjæreste for at hun som småbarnsmor har kunnet gjennomføre overnattingsprosjektet.

– Det har ofte vært sånn at jeg henter og han leverer, og når ungene er lagt om kvelden tar jeg den siste t-banen ut i marka og møter Hege.

Da har de kanskje gått i ti minutter til en av kollene, satt opp hengekøyene med en tarp (presenning) over og snakket i noen timer mens byen blinker og lyser under dem.

– Så sovner vi mens vi hører vinden suse i trekronene, våkner til soloppgang, lager oss en kopp te og havregrøt før vi drar på jobb med roser i kinnene. Det gir masse energi, sier Hege.

– I de fleste byene i Norge er man så heldig at det ikke er lang vei ut i naturen. Man må gi nærmarka en sjanse. Når vi har gått litt utenfor de vante stiene har vi funnet mange perler som vi har helt for oss selv. For oss gir det minst like store naturøyeblikk som å dra langt av gårde.

En fantastisk stjernehimmel, en hare som hopper forbi eller regnet som faller nede i byen som legger seg som et snøhvitt teppe oppe i marka, rent og urørt. Ifølge tursøstrene er det ikke alle som skjønner hvor mange fine eventyr som finnes rett i nærheten av der man bor. Likevel har det ikke alltid har vært lett å pakke sekken og passere dørstokken 52 ganger.

– Det er nok lettere å være på tur 52 dager i strekk. Dørstokken kan virkelig være høyere enn himmelen, sier Stine og forteller om en overnatting hun dro ut på alene i november.

– Det var bekmørkt ute, og tåken var så tett at hodelykten lyste opp alle vannpartiklene foran meg. Da lurte jeg på hva i alle dager det er jeg driver med. Samtidig kan jeg med hånden på hjertet si at vi aldri har angret på en tur. Da jeg fikk slått opp teltet mitt den kvelden, slo det meg: «Det er ingen andre ute i skogen i det været her. Den opplevelsen jeg har nå, er faktisk helt unik».

Til tross for noen skippertak mot slutten, kom de altså i mål med prosjektet og ble like før påske kåret til «Årets Villmarking». Nå er de aktuelle med boken «Norges beste tureventyr» på Gyldendal forlag med en samling korte og lengre turer fra hele landet.

 I motsetning til mange av de andre som var nominerte og som har vunnet tidligere, lever ikke søstrene av å være på tur.

– Sånn sett skiller vi oss nok litt ut, for vi lever helt vanlige liv med full jobb. Vi ønsker å vise at man ikke trenger masse tid, erfaring eller dyrt utstyr for å få de fine turopplevelsene, sier Hege.

Hun påpeker at artikkelen fra nettsiden deres med desidert flest treff, handler om tips til hvordan overnatte med småbarn på turistforeningshytte. Tett etterfulgt av ti smarte ting som søstrene har med seg i tursekken.

– Det er såpass enkle råd at man kanskje glemmer å formidle dem. Det er innmari mange som sitter hjemme og som drømmer om å tilbringe mer tid ute, men som ikke vet hvor de skal gå. Senk ambisjonsnivået! Er du usikker på om du får til en telttur med barna, start med å overnatte i hagen. Det viktigste er å prioritere bort timene i sofaen og å komme seg en tur utendørs, sier hun.

For noen år siden var også Hege og Stine mer opptatt av at det skulle være raskere og brattere. Fjell skulle beseires og kilometer tilbakelegges.

– Vi har nok vært mer individualistiske begge to. Det har vært en prosess å akseptere at et friluftsliv med barn ikke er det samme som et friluftsliv for voksne, erkjenner Stine.

– Nå bruker vi naturen på en annen måte. Det prestasjonsjaget vi har rundt oss ellers har vi ikke lyst til å ta med oss ut på tur. Det handler å koble av og finne roen. Evne å glede seg over de små øyeblikkene.

Det gjelder både på tur alene og på tur med barn.