Forrige sendte Forbrukerrådet det varslede gigantsøksmålet mot DNB over til tingretten. Rådet mener DNB har latt 150.000 småsparere betale 690 millioner kroner for mye i gebyrer.
Ifølge Forbrukerrådets søksmål har DNB solgt og markedsført tre aksjefond som aktivt forvaltede fond, mens fondene i realiteten har vært passivt forvaltet. Derfor mener rådet at bankkonsernet har tatt seg altfor godt betalt ved å kreve gebyrer for aktivt forvaltede fond, som gjerne har betydelig høyere kostnader enn passivt forvaltede fond.
DNB mener bankkonsernet har levert det som er avtalt - og at det er ikke grunnlag for noe krav om tilbakebetaling av honorar.
I en pressemelding tirsdag kommenterer DNB for første gang gigantsøksmålet:
- Det er aldri en ønskelig situasjon å møte kunder i retten. Vi skulle gjerne funnet løsninger sammen med Forbrukerrådet utenfor Tinghuset, sier administrerende direktør Torkild Varran i DNB Asset Management i pressemeldingen.
Tilbakeviser påstand om indeksfond
I meldingen tilbakeviser DNB flere av opplysninger som Forbrukerrådet ifølge bankkonsernet har kommet med i forbindelse med søksmålet:
- Det har blitt skapt et inntrykk av at kundene nærmest har tapt penger på å spare i fondet. Det er helt feil. DNB Norge hadde en avkastning på over 44 prosent i den perioden Forbrukerrådet saksøker oss for. Hvis man satt inn 100 000 kroner 1. januar 2010 satt man altså igjen med over 144 000 kroner etter fem år, sier Varran.
DNB tilbakeviser også at de aktuelle fondene er passivt forvaltet eller kan omtales som indeksfond.
- Hver dag gjennom disse fem årene har det sittet et team av forvaltere og analysert selskaper for å forsøke å finne de beste aksjene å investere i. Derfor har et aktivt fond høyere honorar enn et indeksfond. Vi har forvaltet fondet slik vi har fortalt kundene at vi ville gjøre det. Avkastningen til fondet viser også det, sier Varran.
- Helt andre konklusjoner
Forbrukerrådet viser på sin side at forvaltningen er utredet nøye, både av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole. Begge konkluderer med at fondene er passivt forvaltet.
At det ikke er grunnlag for påstanden om å kalle DNB-fondene indeksefond er fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet uenig i.
- Vi kommer til helt andre konklusjoner. Den påstanden er de nok alene om å ha, sier Jensen.
Han mener DNB-fondet DNB Norge også kommer svært dårlig ut i en sammenligning av europeiske aksjefond.
- Det er få som har så tydelige kjennetegn på et skapindeksfond som verdipapiret DNB Norge.
«Konsentrert seg om de fem dårligste årene»
Ifølge DNB søkte Forbrukerrådet først erstatning for perioden mellom 2005 og 2015 - og hevdet samtidig at det ikke var mulig å skape meravkastning med DNBs måte å forvalte fondet på.
«Etter at DNB pekte på at fondet faktisk hadde levert meravkastning i den perioden, har Forbrukerrådet nå konsentrert seg om de fem dårligste årene innenfor den opprinnelige tiårsperioden», heter det i pressemeldingen fra DNB.
- Kunder som setter penger i fond er opptatt av å få en god avkastning til en akseptabel risiko, ikke høyest mulig risiko for en hver pris. Dersom DNB Norge hadde vært forvaltet slik Forbrukerrådet ser ut til å ønske seg, er det godt mulig at kundene hadde fått lavere avkastning, sier Varran.
Jensen i Forbrukerrådet sier at det er riktig at rådet først varlset om at det ville søke erstatning for ti år, men at selve stevningen gjelder en femårsperiode. Det er denne perioden saken nå handler om, understreker han.
- Vi ser på de årene der vi mener fondet ikke har levert de tjenestene de har lovet kundene.
- Jeg vil oppfordre DNB til å holde øynene på ballen her. Og det er de fem siste årene, sier Jensen.
At Forbrukerrådet noen gang har hevdet at det ville være umulig å skape meravkastning med DNBs forvaltningsmetode, kjenner han seg ikke igjen i.
- Det er en drøy påstand. Så kategorisk ville vi ikke være med å si at det er helt umulig, sier Jensen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.