Når helten i den eksotiske ferieretten er norsk

Svetteperler, dugg på glassene, døsige smil. Også resten av Nord-Europa har fått sin dose tidlig sommerhete. Mens det i Norge fører til et skyhøyt forbruk av grillpølser og hamburgere, er det andre fristelser som lokker i London, Berlin og Istanbul. Internasjonale mattradisjoner lar fisk fra norske hav spille hovedrollen rundt bord over hele verden i sommer.

I London nyter Erlend Palm og Hanna Hovdan Larssen fish & chips, en rett briter forbinder med enkel kosemat og mat man spiser på gata, i tillegg til at det er populært som familiemiddag. To av tre briter sier de spiser fish & chips en gang i måneden, viser europeiske matundersøkelser, og hvert år arrangeres det en egen, prestisjefylt fish&chips-konkurranse. En av fire serveringer er norsk. Britene kjøpte 95.000 tonn torsk og hyse i fjor.

– London kan by på mat fra hele verden , men det er alltid rom for fish & chips, sier samboerne.

Salte delikatesser

I Berlin kjenner man lukten av både ferske råvarer og sirlig, men rutinert forfattede retter idet dørene inn til Markthalle Berlin åpner. Dette er et av den tyske storbyens mange utsalgssteder for delikatesser og matopplevelser.

– Vi har alle typer, bare pek og si hva du vil ha…

Mannen bak fiskedisken hos Der Fischladen i bydelen Charlottenburg er i ferd med å plassere ut sine spesialiteter — forskjellige typer fingermat som fisk, skalldyr, oliven og andre salte delikatesser.

– Det er nok litt tidlig på dagen, men folk kjøper en del av dette. Bare vent, sier han og peker mot rekkene av hvite keramikkskåler fylt med sild i alle former og farger.

Her er sild naturell, klassisk matjessild, sild i sjokk-lilla rødbet-majones, sild med oliven, sild rullet rundt hele nypoteter… Alle kvaliteter er klare i disken.

– Egentlig er det alle typer som kjøper sild. Det er kanskje ikke de aller yngste, men både unge voksne og eldre folk stikker innom for å handle, forteller fiskemannen.

Norge eksporterer hvert år 31 tusen tonn med norsk sild til Tyskland. Selv om silda har fått sterk konkurranse de siste årene, spiser hver tysker i gjennomsnitt 2 kilo i året. Som i Skandinavia tilhører sild i tillegg juletradisjonen i Tyskland.

Holder på tradisjoner

Matjessild som serveres på Markthalle er aller mest vanlig i Amsterdam tidlig på sommeren. Serveringen av den vårgytende, fete silden har tradisjoner langt tilbake, og var basert på egen fiskeflåte. I dag er det lite igjen av den nederlandske fangsttradisjonen, men mattradisjonen opprettholdes med importert norsk fisk som sjelden er å se i norske fiskedisker.

En annen tradisjon er klippfisken i Portugal og også alle land som har hatt sterke bånd til kolonisten i tidligere tider. I Lisboa er ikke storbyferien komplett uten et tradisjonelt klippfiskmåltid.

Akkurat hva som er riktig måte å lage en bacalao på, er ikke verdt å ta opp til diskusjon med mindre du har mye tid. Det sies at alle portugisiske matinteresserte kan minst 365 oppskrifter på bacalao – en til hver dag i året. Men at fisken er norsk kan være en god «snakkis».

Norge eksporterer 22 tusen tonn med klippfisk til Portugal hvert år. På toppen av det kommer eksport av 17 tusen tonn saltfisk som tørkes til klippfisk i Portugal. I tillegg sendes det ut store mengder klippfisk til den dominikanske republikk, men da er den laget av sei.

I Sør-Amerika og særlig Mexico er norsk klippfisk tett knyttet opp til kristne høytider. 85 prosent av alt som selges, serveres i julen.

I Italia er tørrfisk fortsatt en viktig matvare, men mer og mer av det som selges er ferdig utvannet, så måltidet trenger kortere forberedelser. Som turist ser man imidlertid litt mindre til denne fisken, for det er ikke først og fremst restaurantmat.

Agn eller funky streetfood?

Nordlendinger som ser på makrell som agnfisk kan få seg en positiv overraskelse når de utforsker streetfood-markedet i den tyrkiske strandbyen Antalya i sommer. Ikke bare er det makrell som serveres, men den er kanskje fra havgapet utenfor nabobygda.

- Stekt norsk makrell i brød er typisk streetfood. Den kjente tyrkiske makrellsandwichen heter balek ekmek og er spesielt elsket i Istanbul, sier Tove Sleipnes i Norges sjømatråd.

Det er altså fort gjort å fylle ganen med nye og annerledes mattradisjoner på ferie - og oppdage at fisken er importert fra Norge. Norsk makrell er også svært vanlig på matbordet både i Sør-Korea og Japan. Japanerne spiser rundt 450.000 tonn makrell hvert år. Etter stillehavslaks er det den mest populære fisken.

Nord i Spaina er det norsk saltfisk som er tradisjonsmat. 20 prosent av all torsk som spises i Spania er norsk saltfisk, og nesten alt skjer i de sentrale og nordlige delene av landet. Hva er egentlig saltfisk, spør du kanskje. I Norge selges det knapt, men det letteste er å si at det er en klippfisk som ikke er tørket.

På den franske riviera er røkelaks en gjenganger. Og halvparten av alle franskmenn oppgir at de spiser røkelaks en gang i måneden. Igjen er lettvinthet en begrunnelse. Over halvparten spiser det, i tillegg til at det er godt, fordi det er lett å lage og tar kort tid. Og det er ikke eggerøre som er følgesvennen, men fløtesaus og varm pasta.

På turiststeder i både Sør-Afrika og Mexico er den norske laksen stadig mer populær.

Drar du sørøstover i sommer og befinner deg i Asia, er den norske kongekrabben blitt en stor hit. Sammen med norsk laks forbindes den med fest og luksus.

Verdensvant norsk fisk

Noen sommertrender er imidlertid de samme ute som hjemme - i alle fall i ferielandene nærmest oss. Både Sverige og Storbritannia er storimportører av ferske og frosne reker.

140 land importerer til sammen 70 ulike fiskeslag fra Norge. Det er langt fra alltid du vil kjenne igjen maten fra norske bord. Her hjemme begrenser det seg til 40.

- Det er interessant å se på hva vi eksporterer til USA. Fordi det er så mange ulike folkegrupper der som har beholdt tradisjoner gjennom mange generasjoner i USA, er det litt av alt, sier Tove Sleipnes i Norges sjømatråd.

Totalt kjøpte amerikanere norsk sjømat for 5,7 milliarder kroner i 2017.

Noen ganger må man reise ut for å oppdage hva man har hjemme.

Denne saken er en del av artikkelserien HAVET fra DNX. Les også: Norge - havets NASA