Slik vil de redde verdens viktigste matfat
Under krigen ble teknologien brukt til å oppdage ubåter. Nå sikrer det mat til store deler av verdens befolkning.
Under krigen ble teknologien brukt til å oppdage ubåter. Nå sikrer det mat til store deler av verdens befolkning.
Havet tømmes mange steder for fisk. Gjør man ingenting, kan Stillehavet være tomt for kommersielt utnyttbare fiskeslag innen 2050. I Europa og Sentral-Asia anslås det at 71 prosent av fiskebestandene er redusert i størrelse det siste tiåret. Det viser en rapport fra FNs naturpanel.
Dette er ikke nytt. Allerede på 1960-tallet kollapset de første fiskestammene utenfor norskekysten.
- Helt frem til 1960-tallet var den dominerende oppfatningen at det var umulig å fiske ned fiskebestandene, sier forskningsdirektør Geir Huse fra Havforskningsinstituttet.
Den gang kollapset bestanden av norsk vårgytende sild. Siden den gang har flere fiskebestander lidd samme skjebne rundt omkring i verden. Det kan lett skje igjen. I dag har fiskeflåten kapasitet til å fiske det dobbelt av all fisken havet produserer, ifølge WWF.
- Les også: Norge - Havets NASA
Kvotene redder havet
På norsk sokkel er totalfangsten nokså stabil. Innføring av kvoter og stadig bedre verktøy for å kartlegge fiskeressursene gjør at vi nærmer oss en optimal utnyttelse av bestandene.
- Vi har tatt i bruk teknologien som under krigen ble brukt til å oppdage ubåter, og utviklet den til å oppdage fisk, forklarer “fiskesjef” Olav Vittersø i Kongsberg Maritime.
Ekkoloddet - en norsk oppfinnelse
Ekkoloddet ble funnet opp av nordmannen Hans Sundt Berggraf omkring 1900. Tyskeren Alexander Behm har imidlertid stukket av med det meste av æren.
Formålet med teknologien var å benytte lyd for å måle havdybde.
Etter krigen gikk FFI i gang med å utvikle et norsk ekkolodd. Simrad kommersialiserte dette mot fiskeflåten. Siden utviklet Simrad sonarer som gjør det mulig å finne fiskestimer. Ekkoloddet fikk samtidig flere frekvenser for å gjøre det mulig å bestemme både mengde fisk, størrelse på fisken og hvilken art den tilhører. I dag smelter teknologien fra sonaren og ekkoloddet stadig tettere sammen, noe som gir stor gevinst for fiskerne.
Nå hjelper den fiskerne til å fange riktig fisk – og myndighetene til å fastsette riktigere kvoter. Forskningssenteret CRISP, som er et samarbeid mellom blant annet Havforskningsinstituttet og Kongsberg Maritime, jobber hver dag for å få ekkolodd og sensorer til å gi fiskere, forskere og myndigheter et stadig bedre bilde av livet og verden under vann.
Fiskekvotene er et godt eksempel. Kongsberg Maritimes teknologi står i dag bak fastsettelsen av 80 prosent av disse kvotene i verden. Men i dag dumpes fortsatt store mengder fisk på havbunnen. Nå tas teknologi i bruk for å stoppe dette.
- Sonarteknologi kan brukes til å bestemme art og størrelse på den enkelte fisk, og hvor stor selve stimen er. Denne kunnskapen gjør at vi kan spare fisk som ikke er aktuell fangst, forklarer Huse.
På samme måte hindrer smart bruk av sensorer at trålene ødelegger korallrev og andre marine ressurser på havbunnen og til å overvåke hvordan olje- og gassnæringen påvirker fiskerivirksomheten langs kysten.
- Vår oppgave er å utvikle teknologien som gir mer bærekraftig fiskeri i verden. Nå tas stadig oftere at denne teknologien tas i bruk også på andre områder, sier Vittersø.
Den neste matkilden?
I dag henter vi kun to prosent av verdens mat fra havet. Men havet inneholder tross alt halvparten av verdens biomasse. Innen 2050 anslås det at verden skal få 2,3 milliarder flere munner å mette.
Dette er Simrad og Kongsberg Maritime
Simrad er merkenavnet for fiskeri og fiskeriforskning i Kongsberg Gruppen, og ligger som en del av Kongsberg Maritime. Selskapet ble etablert av Willy Simonsen etter krigen for å selge radiokommunikasjon til fiskere. Simonsen var under krigen involvert i forskning på radio, ekkolodd og sonarer (akustikk) i Storbritannia.
Selskapet utviklet etterhvert ekkoloddet og sonaren som verktøy for fiskere til å oppdage fisk. Simrad ble kjøpt opp av Kongsberg Gruppen i 1996, og er i dag Kongsberg Maritimes merkenavn rettet mot fiskeri og havforskning over hele verden.
Selskapets produktportefølje integrerer nå både satellittkommunikasjon (via Kongsberg Satellite Services) og digital økosystemovervåkning med løsninger fra Kongsberg Digital.
Havet er den største uutnyttede ressursen til mat i verden. FN og Sintef legger til grunn at maten vi henter fra havet vil flerdobles mot 2050.
Det krever mer bærekraft, mer havbruk og høsting av andre typer råstoffer enn fisk. Fremover ventes nye næringer å vokse frem innen blant annet tang, tare og alger.
Fiskemerden Ocean Farm 1 viser hvordan Kongsberg Maritime på oppdrag fra oppdretteren Salmar utvikler neste generasjon matproduksjon til havs. Sensorene i merden gir oversikt over fiskens helse og velferd som gir grunnlag for å optimalisere produksjonen. Andre løsninger, der merden senkes ned og fisken mates under vann er antatt å redusere luseplagene.
Teknologien gjør det mulig å overvåke hele økosystemet i og rundt merden. Neste steg for Kongsberg Gruppen er å utvikle løsninger som dekker hele havets økosystem.
- Vårt fokus har gått fra kun å telle fisk til å tegne et helhetlig bilde av økosystemene i havet. Siste steg er at vi nå også kartlegger plast i havet. Vi tror slike målinger vil være de viktigste verktøyet for bærekraftig hav i fremtiden, sier Vittersø.
Les mer om hvordan Kongsberg Gruppen utvikler teknologi i verdensklasse for norsk næringsliv!
Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.
Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.