Fare for trafikkork i strømnettet

Elektrifisering av stadig nye deler av samfunnet som for eksempel elbiler, elbusser og elferger gjør at vi mange steder ikke vil ha nok kapasitet til at alle kan lade samtidig.

Men løsningen er ikke alltid å bygge ut enda flere strømkabler.

– Vi kan se på strømnettet som en motorvei. I 80-90 prosent av døgnet klarer man seg fint med to felt, men i rushtiden er behovet tilsvarende en åttefelts motorvei, forklarer Andreas Lien, i Siemens.

– Et bedre alternativ er å bruke veien, eller strømnettet, smartere hele døgnet slik at man fordeler trafikken jevnt utover. Her finnes det mange gode løsninger.

Eget nett på øy

Langs kysten bygges det nå ut el-drevne fergestrekninger, og ellers bygges det stadig flere ladestasjoner for elbiler. Samtidig begynner dyre sjøkabler å nærme seg tidspunktet for utskiftninger og oppgraderinger. Trønder Energi Nett følger nøye med på utviklingen. Kanskje det finnes andre løsninger enn investeringer i nye kabler?

– Som et eksempel ser vi nå på muligheten for et såkalt mikronett på en liten øy som i dag får strøm gjennom en sjøkabel. Mikronett betyr et strømnett som kan fungere uten tilkobling til det sentrale strømnettet, sier driftsleder Arnt Magnar Forseth.

Les også: Her lades lastebilen mens den kjører – snart kan det bli virkelighet på norske veier

Strømproduksjonen skjer lokalt, og kan komme fra sol, vind og hydrogen.

– Skulle den lokale produksjonen ikke strekke til, kan strømmen i tillegg lagres i ett eller flere batterier til bruk. Dermed kan vi kanskje klare å levere den strømmen øya trenger, uten å skifte ut sjøkabelen, sier Forseth.

Han mener denne tankegangen også har en rekke andre bruksområder.

– På samme måte kan man kanskje levere mer strøm til et område midt i byen der kapasiteten er for dårlig og gravekostnadene store, til nye industriområder eller til en ladestasjon for busser, sier han.

Målet er minst like god kvalitet på leveringen av strøm som i dag, samtidig som kostnadene for investering og drift skal reduseres.

Digital styring finner løsningene

Både måten vi bruker strøm på, og ny teknologi kan være deler av løsningen. Se for deg elbiler i alle garasjer, elbusser som skal lades etter rushtiden og induksjonsovner i alle kjøkken. Det er middagstid. Noen har kanskje også satt på en vaskemaskin i det de kom hjem fra jobb og plugget i alle utladede dingser i husets stikkontakter.

– Elbilprodusentene bryr seg ikke så mye om kapasiteten i strømnettet. For dem er det snakk om å levere raskest mulig lading. Da trenger man mye strøm på en gang, noe som betyr at forbrukstoppene blir veldig mye høyere enn i dag, sier Andreas Lien i Siemens, og snakker om intelligente ladestasjoner og tidsstyrte varmtvannstanker.

Les også: – Kan et fly bli elektrisk, så bør det bli elektrisk

Den andre store utfordringen er at man trenger mye strøm raskt, for eksempel til et fergeleie der man før bare trengte litt lys fra det lokale strømnettet.

– Et eksempel er steder som tidligere var utposter med en liten butikk og svært lite strømforbruk, men som plutselig har blitt et stoppested for en elferge. Det stiller store krav til strømnettet som ikke er tilpasset en så stor belastning.

– Det dukker stadig opp ny teknologi som endrer nettselskapenes behov for investeringer. Elfergens behov kan for eksempel løses med smart teknologi som drar mer ut av nettet, sier Andreas Lien.

Les også: Vil elektrifisere hele norskekysten med ny batterifabrikk i Trondheim

Siemens benytter nå alt de har av erfaring inn i regionale utfordringer i Norge. Spesialutviklede programmer analyserer de fremtidige behovene for ulike strømkilder - i alternative scenarioer.

– Ideen er at du skulle kunne optimalisere bruken av nett og alternative kilder, og bruke mindre penger totalt sett.

Utfordringene gir også nye arbeidsplasser. For å imøtekomme behov for elektrifisering i maritime omgivelser har Siemens etablert en egen batterifabrikk i Trondheim. Fabrikken skal spesialisere seg på lokale energisystemer innen maritim sektor og samspillet med andre lokale strømnett.

Pisk og gulrot

Fordelingen av strømmen er allerede politikk. Samtidig som det gis gulrøtter i form av støtte til lokale strømkilder som solceller på bygninger og produksjon av bergvarme til oppvarming, gjøres pisken klar. Norges Vassdrags og Energidirektorat, NVE, jobber med å utrede ulike modeller som skal gi insentiver for å holde forbruket jevnt, samtidig som vi skal imøtekomme behov for lading og integrasjon av fornybare energikilder med variabel produksjon.

– Det kommer ganske sikkert en høyre pris på strøm i «rushtiden» når nett-tariffavtalen skal endres en gang før 2021, sier Lien.

Rushtidsavgift på strøm testes ut allerede. Et idrettslag i Østfold fikk en voldsom ekstraregning for bruk av flombelysning i perioden med dyrest nettleie i en slik pilot.

– Endringen kan bli en tøff læreprosess for noen, så her er det viktig med god kommunikasjon mellom kunder og netteiere. Men det vil ikke føre til at man slutter å spille fotball, men til at man løser energibehovet på en annen måte, sier Lien.