Lad batteriene og kom i gang

81 prosent av verdens 91.000 skip er små- eller mellomstore. Med dagens teknologi finnes det løsninger som kan gjøre dem helt eller delvis elektriske.

Fergen Ampere, på en sterkt trafikkert overfart på det fjordtette norske Vestlandet, var begynnelsen på en revolusjon i fergemarkedet i Norge. Det viser også at endring kan skje raskt om det tas politiske beslutninger som dytter industrien i riktig retning. I løpet av bare ti år fra den første hel-elektriske fergen ble satt i trafikk i Norge, skal hele flåten på 200 ferger gjennom en kraftfull oppgradering.

Hva var det som skjedde?

Hvordan kom vi dit?

– Statens vegvesen utlyste anbudet på en nullutslippløsning på bilfergen som går fra Lavik til Oppedal som en utviklingskontrakt. Vi er begeistret for denne typen kontrakter. Det er en meget god måte å drive frem ny miljøteknologi i markedet, sier Lars Jacob Engelsvik, administrerende direktør i Norled, fergeselskapet som kjører Ampere.

Høsten 2015 hadde den elektriske bilfergen seilt noen måneder uten problemer. Da tok Stortinget grep. Siemens og Bellona hadde gjennom en analyse av bruksmuligheten til Ampere bevist at to tredjedeler av alle norske ferger kunne elektrifiseres med eksisterende teknologi. Det var rett og slett ingen teknologiske hindre igjen. Politikerne ba da om at alle offentlig drevne ferger og hurtigbåter henrette skal benytte lav- eller nullutslippteknologi. Hver gang en kontrakt går ut, blir dermed vilkårene endret. Slik blir ferge-Norge elektrisk.

– Nye batterier tok oss et steg videre

Leverandører av skips-teknologi har jobbet med forbedring av energiforbruket til alle tider. Mens det før handlet om å redusere antall mennesker som måtte bidra i en operasjon, eller hvor stor mengder drivstoff man måtte ha med på langfart eller kjøpe til en dyr pris, handler det nå om utslipp av CO2.

– Vi har jobbet 25 år med utvikling av elektrotekniske løsninger for båter og offshoreinstallasjoner. Motivasjonen for kundene og for oss er å redusere bruken av fossilt drivstoff, forteller Odd Moen, direktør for forretningsutvikling i Siemens.

– Vi har hele tiden sett at kan vi knekke noen av de vriene nøttene innenfor elektro, så kan vi tilby mer lønnsomme løsninger for kundene.

Kombinasjonen av å ta til seg det fremste innen teknologiutvikling, og viljen til å lage det beste, er nøkkelen til innovasjon.

– Vi driver industri på elitenivå. Vi ønsker hele tiden å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, slik at vi kan vise frem løsninger på problemer kunden har beskrevet, ikke bare få bestilling. I slutten av 2000-tiåret så vi at batteriløsningene utviklet seg slik at de kanskje kunne bidra til et maritimt kvantesprang, forklarer Moen.

For at innovasjonen skal ha betydning må den tas i bruk. Norge har tatt globalt ansvar for utviklingen av et marked for elbiler. Nå er det Norges egen skipsindustri som kan få politisk drahjelp for å gå foran for å skape et globalt marked for det de produserer.

Også i hjemmemarkedet er det flere muligheter. I Norge består flåten av små- og mellomstore kommersielle skip grovt sett av ferger, hurtigbåter, offshore servicebåter, havbruks-servicebåter og fiskebåter.

Ingen andre segmenter enn fergeflåten er elektrifisert i stort antall. Salmars Elfrida er en sjelden elektrisk havbruksbåt. Norled, samme selskapet som driver Ampere, er nå i 2019 i ferd med å elektrifisere tre hurtigbåter som frakter kun passasjerer i hovedstaden Oslo. For offshore-installasjoner som olje, gass og vind, skjer det mye på hybride løsninger. I flere år har Karoline vært den eneste elektriske fiskebåten på horisonten, og det renner ikke inn med bestillinger til tross for svært gode erfaringer.

– Det er ingen vedtak på at fiskebåter skal bli utslippsfrie, og fiskerne er i stedet unntatt mange av kostnadene som kan spares inn ved elektrifisering som CO2-avgift og nox-avgift. Dieselen de bruker er til og med subsidiert. I 2016 var disse subsidiene på 460 millioner kroner. Moen ser for seg at pengene heller bør brukes for å sparke i gang et grønt skifte til havs.

– Det er 5100 fiskebåter i drift i Norge, og 3000 av disse kan elektrifiseres. For båter under 11 meter kan man spare om lag 60 prosent av drivstoffet, og cirka 40 prosent for de resterende båtene. Totalt sett i Norge tilsvarer dette en reduksjon på 180.000 tonn drivstoff og 540.000 tonn CO2, sier Moen.

En mulighetsstudie utført av Siemens i samarbeid med Bellona, viser at en elektrifisering av kystfiskeflåten gir både økt effektivitet, bedre arbeidsmiljø, reduserte drivstoffkostnader og redusert vedlikehold. Alt i alt en økt lønnsomhet for fiskeren.

Elektriske arbeidshester

Som den største olje- og gass-operatøren på norsk sokkel har Equinor en lang rekke underleverandører med offshore servicebåter. I 2014 startet selskapet på arbeidet med å redusere CO2-avtrykket fra driften. I dag stiller selskapet krav til underleverandørenes utslipp, og jobber aktivt for å få batteridrevne servicebåter av alle slag.

– Vi er 26 prosent mer energieffektive på transport nå, sier Frida Ekløf Monstad, direktør for logistikk og beredskap i Equinor. Tallet er justert for at det var lavere aktivitet på sokkelen i deler av perioden.

Også riggene kan bruke batteri på deler av operasjonen, særlig i transportfase. Equinor har her endret på betalingsmodellen, slik at det skal lønne seg for riggeieren å investere i lavutslippsløsninger.

– Rigger med lave utslipp blir evaluert og belønnet i kontraktstildelinger. I tillegg får rederne fastpris for å dekke drivstofforbruket, noe som gjør at det vil lønne seg å redusere forbruket og dermed også utslippet. I fastprisen tar vi hensyn til de arbeidsoppgavene som utføres, sier Monstad.

Uren kraft gir også effekt

Det er ikke bare i Norge at elektrifisering gir gevinster både for lommebok og miljø. Elektriske motorer er mer effektive enn dieselmotorer. Det gjør at man sparer miljøet for utslipp selv om produksjonen av elektrisiteten forurenser.

I tillegg er fornybar energi i stor utvikling verden over – både fra vind, sol og andre rene energikilder. Forskning fra blant annet Union of Concerned Scientists har vist at med den energimiksen USA har i dag vil den gjennomsnittlige elbilen gi en reduksjon på 50 prosent av utslippene til den gjennomsnittlige fossilbilen.

Nok strøm? Overskudd av strøm? Ren strøm? Skitten strøm? Smart strøm?

Hva er sant?

Å bruke strømmen smartere betyr for eksempel automatisk bruk av strøm til lading, industri og husholdningsmaskiner når den er billigst, eller minst etterspurt. Da blir det enklere for strømnettet å takle flere elektriske biler, båter og maskiner.

Siemens og andre selskaper jobber for å gjøre sine maskiners bruk av strøm smartere. Hjemmebatterier eller vehicle-to-grid, altså en løsning der elkjøretøy kan mate inn elektrisitet i strømnettet fra batteriet når de ikke er i bruk er allerede tilgjengelig for forbrukere. Det kan brukes når strømmen er dyrest, mens bilen lades opp igjen når det er billig.