– Elfly en realitet tidligere enn antatt

– Det bråker litt, så dere får holde dere for ørene, sier Anette Sigmundstad Heggen, sikkerhets- og kvalitetssjef ved Stavanger Lufthavn Sola.

Hun står på asfalten like nedenfor gate 13, hvor et passasjerfly akkurat har taxet inn.

– I fremtiden vil det også bli tilrettelagt for lading av elfly ved broene vi setter opp, forklarer hun.

Infrastruktur

I USA har flyselskapet Jet Suite bestilt 100 elfly fra Zunum Aero. Flyene vil ha mellom 6 og 12 seter og skal ifølge produsenten leveres tidlig på 2020-tallet. Det er ikke urimelig å forvente at det kan være liknende fly i luften på norske innenlands-strekninger innen syv år.

– Det er teknisk mulig allerede i dag. Men med tanke på sertifisering, regelverk og infrastruktur, er nok rundt 2025 det man ser for seg. Men vi må jo bare henge med. Ting skjer fort, fortsetter Heggen.

Elflyene er altså under utvikling, men infrastrukturen ved flyplassene må også på plass. Arbeidet er allerede godt i gang, og direktør for forretningsutvikling i Siemens, Tor Krog, tror det kan være sannsynlig at alt blir klart før opprinnelig planlagt.

– Alle prediksjoner sier at ting skjer fortere enn det vi tror. Jeg vil ikke bli overrasket om elfly blir en realitet nærmere vår tid enn senere, sier Krog.

Større kraftbehov

Den elektriske fremtiden kommer med et behov for langt mer kraft enn det flyplassene har kapasitet til per dags dato. Fly er ikke det eneste som skal elektrifiseres. Flyplassene vil også trenge strøm til busser, biler og taxi bots, for å nevne noe.

I dag beregnes cirka 20 minutter i såkalt «turnaround-tid», altså den tiden et fly bruker fra det slipper av passasjerer til nye kommer på. Når mange fly er inne samtidig, vil blant annet lading føre til såkalte kraft-topper som flyplassene må kunne takle.

– Man får et kjempestort effektbehov, som vi må jevne ut. Vi må ha løsninger for smart energilagring for å realisere dette. Vi kan for eksempel bruke batteri til å mellomlagre energi på flyplassen, forklarer Krog.

– Vi har startet et prosjekt med Forus Næringspark, Risavika Havn, Lyse AS og Lyse Elnett, for å se på muligheten for å lage MicroGrid og utvikle både produksjon og kraft hos hverandre, sier Heggen.

MicroGrid er et distribusjonssystem for lokal produksjon og lagring av energi. På den måten kan aktørene være selvforsynt med kraft, samtidig som man har mulighet til å koble seg på eksisterende strømnett ved behov. Målet med prosjektet er å samarbeide om å finne smarte løsninger for å håndtere kraft-toppene.

– Det handler om det vi kaller for peak-shaving, altså få en jevn belastning på strømnettet selv om en skulle ha perioder med veldig høyt forbruk. Styringsstystem og lagring er nøkkelen for å få til det.

Produserer strømmen selv

Sola har ingen mindre ambisjon enn å bli selvforsynte med strøm til egen drift. Da må nye løsninger prøves ut.

For å vise frem et av prøveprosjektene de har stor tro på, tar Heggen oss med til taket på flyplassen. En klynge med ulike typer solcellepanel ligger vendt mot himmelen i ulike retninger.

– Vi ser på hva som blir mest hensiktsmessig i forhold til kraftproduksjon på flyplassen. Solcellene er satt opp for å se hva som vil være den beste retningen på panelet, hvilken type panel vi skal bruke og hvordan vi kan få mest mulig ut av et sånt prosjekt.

Som sikkerhetsansvarlig ved Stavanger lufthavn blir heller ikke Heggen overrasket dersom elfly blir en realitet tidligere enn antatt. Hun drar paralleller til hvordan den norske bilparken har utviklet seg.

– Hvis du ser på hvordan Norge la til rette for elbil, og hvordan det eksploderte i Norge sammenliknet med mange andre land, så tror jeg at vi har en erfaring og en aksept hos folk for at utviklingen går fort fremover.

5 på gaten: Hadde du turt å sette deg inn i et elfly?

Nøkkel i klimakampen

Nordmenn er, sammen med islendingene, de som flyr mest i verden. I Norge står luftfarten for fem prosent av CO₂-utslippene. Det samme tallet globalt ligger på to prosent. For å nå klimamålene er elektrifisering av luftfarten, sammen med mer energieffektive fly og innfasing av bærekraftig jet biodrivstoff et viktig bidrag.

Avinor har som uttalt mål at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. I tillegg til betydelige miljøbesparelser, kan elektrifiseringen komme med noen hyggelige bieffekter, som 60 prosent reduksjon av støy, hyppigere avganger og billigere flyreiser grunnet lavere kostnader til drivstoff.

– Hele måten vi tenker rundt transport på kan bli ganske forandret, fordi kostnadene kan bli mye lavere, sier Heggen.

Det vil trolig heller ikke gå lang tid før elfly blir vanlig på strekninger i Norden.

– Ifølge flyprodusentene er helektriske eller hybridelektriske fly med en rekkevidde fra Oslo til Stockholm og København realistisk en gang mellom 2025 og 2030, sier Olav Mosvold Larsen, seniorrådgiver i Avinor.

Trygghet

De færreste av passasjerene vi snakker med på Sola flyplass har tenkt særlig over at elfly snart vil bli en virkelighet. Både Siemens og Avinor mener en viktig del av jobben som nå gjenstår er å gjøre folk flest vant til tanken, og få kommunisert ut at elfly er minst like trygge som de flyene som brukes i dag.

– Vi kan snakke om rekkeviddeangst i forhold til bil og fly, men sikkerheten vil jo aldri gå på kompromiss med det. Det er de samme kravene til elfly i forhold til rekkevidde som det er på dagens fly, forsikrer Heggen.

– Har folk noen grunn til å være skeptiske til elflyene når de blir klare for innenlandsstrekninger?

– Svaret på det er helt klart nei, avslutter hun.