20 havgründere å følge med på

– Dette er det eneste stedet jeg har snublet over en gruppe på 30 studenter som møtes sene onsdagskvelder for å diskutere sjømat og innovasjon, sier den tyske biotekforskeren Georg Baunach en solfylt sommerdag i Bergen.

– Bergen er verdens hovedstad når det gjelder akvakultur, proklamerer han.

Baunach og hans irske og amerikanske kolleger har startet opp Hatch, verdens første akseleratorprogram for ambisiøse gründere innen dyrking av planter, alger og skjell og oppdrett av fisk. Etableringen skjer i den norske vestlandsbyen.

Våren 2018 har åtte oppstartsselskaper fløyet inn fra steder som USA, Indonesia, India. De har brukt tre måneder på intensiv læring, bedriftsutvikling og å bygge nettverk i Norge.

– Økosystemet for innovasjon innenfor havet er fantastisk i Norge og Bergen. Noen av de største selskapene for oppdrett og akvakultur, mange unge talenter innenfor havet, og gode klynger er basert her, legger Baunach til.

Norge er allerede en av verdens ledende havnasjoner. Oljeeksporten er spådd en nedgang, men et samlet politisk miljø satser stort på at det kommer nye muligheter, og har analysene på sin side. I 2050 skal verdiskapningen være 40 prosent større, til tross for fall i oljenæringen, viser estimater fra Sintef.

Lager miljøplast

Det er kun ett norsk selskap som er med i akselleratoren i Bergen. Gründerne i Algaepro vil satse på industriell produksjon av alger. I følge Sintef vil algeproduksjonen på norskekysten nå 20 millioner tonn og skape verdier for 40 milliarder kroner årlig innen 2050.

Det unge selskapet har blitt utfordret på å ta steg som gjør at de kommer nærmere målet om et pilotanlegg. Det blir en fabrikk på 40.000 kvadratmeter - tilsvarende fem fotballbaner - til 200 millioner kroner. Algene som produseres der skal videreforedles. Ett produkt er miljøplast som kan løse seg opp i havet etter en uke, andre er helsekost og fiskefôr.

AlgaePro er ett av 19 oppstartsselskaper vi har plukket ut for å vise hva som skjer i havnæringene.

Evnen til å omstille seg raskt kan være alfa omega for å lykkes. Ingen bransjer er skånet for teknologiske omveltninger og disruptive forretningsmodeller. I dag er det store og etablerte selskaper som står for mye av innovasjonen og verdiskapingen i havnæringen, men spillereglene er i endring.

Kanskje er det en håndfull av gründere omtalt her, som står for tusenvis av nye arbeidsplasser og setter Norge på verdenskartet om noen år.

Fra olje til bærekraft

De siste årene har mange ansatte i oljebransjen valgt å bruke sluttpakker og omstillingsmidler til å starte nye bedrifter. Selskaper som allerede leverte løsninger til norsk olje og gass, fant nye satsingsområder.

Selskapet WiSub er et eksempel. Gründerne visste at det koster mye å bytte ut koblinger for strøm og data som ruster i havet, og har utviklet teknologi som muliggjør trådløs overføring av høyhastighetsdata og elektrisitet via mikrobølger og induksjon under vann.

Bærekraft er et viktig element i EcoSubsea, en prisvinnende bedrift fra Hordaland. Skipskrog som er begrodd utgjør et stort miljøproblem for lokal fauna og fører også til at skipet bruker mer drivstoff. Gründeren Tor Østervold begynte for ti år siden å utvikle en løsning som rengjør og samler avfallet. Nå har selskapet fått testet løsningen og skal satse globalt.

Blueye Robotics skiller seg ut fra mange andre bedrifter på listen. Undervannsdronen de lager retter seg nemlig mot folk flest, og kan lett brukes av både amatører og profesjonelle til både inspeksjoner, utforskning og opplevelser under vann. Bedriften ble startet i 2015 av ingeniørene Erik Dyrkoren og Christine Spiten, investor Erik Haugane, Roger Skjetne og Martin Ludvigsen fra NTNU. Nå har de solgt droner for flere titalls millioner kroner over hele verden.

Les også hovedsaken i HAVET:Norge - havets Nasa

Plattformer som ikke er plattformer

Nye forretningsmodeller og teknologi som kunstig intelligens, big data og robotisering skaper endringer også innen energi og olje og gass.

Et av selskapene som har hentet mest penger i det norske oppstartsmiljøet er Arundo Analytics. De utvikler analyseverktøy og dataplattformer for blant annet olje og gass. I 2017 hentet de inn 193 millioner kroner som gjør det mulig å ekspandere til blant annet shipping og maritim sektor.

Gründere bak Xeneta har også utviklet en analyseplattform. Målet er å synliggjøre prisene på containertrafikk i verden. På den måten gjør de en konservativ og lukket bransje mer transparent og demokratisk, og nå ser de på nye områder innenfor frakt generelt. Da de hentet inn 100 millioner kroner nylig, kom investorene i stor grad av seg selv.

Maindeck tar også oppgjør med en utdatert maritim bransje, og vil hjelpe rederier og verft med et verktøy for å planlegge vedlikeholdsarbeid og reparasjoner.

Laks, big data og fiskeappetitt

I 2017 eksporterte Norge sjømat for rekordhøye 94,5 milliarder kroner. Næringen skaper både ringvirkninger og synergier mellom ulike bransjer. Et eksempel på det er at stadig flere sjømatgründere tar i bruk kunstig intelligens, robotisering og big data.

Ved hjelp av laserlys og avanserte algoritmer har OptoScale kommet frem til en metode som måler fiskens vekt presist. Jo mer nøyaktig biomassemålingen blir, jo bedre pris kan oppdretterne få for hver eneste fisk. I 2017 ble selskapet en av tre internasjonale finalistene ved Aqua Nor i Trondheim, og samarbeider med oppdrettskjempen Salmar.

Fôr utgjør 48 prosent av den totale produksjonskostnaden i sjømatnæringen. Selskapet Aquabyte bruker maskinlæring for å blant annet kalkulere hvor mye mat fisken trenger. Gründeren Bryton Shang er fra Silicon Valley, men har fått med seg team og forskningsressurser fra Norge.

CageEye opererer innenfor samme felt - selskapets teknologi overvåker fiskeappetitten i merdene med unik sonarteknologi basert på syv års utvikling og over 30 år forskningsarbeid.

Tar lakselus med kirurgisk laser

Oppdrettsnæringen kan spare opptil 15 milliarder kroner i året på å bekjempe lakselus. Karoline Sjødal Olsen i gründerbedriften Blue Lice satser på å forebygge lakselus, i stedet for å fjerne lus når den har allerede angrepet fisken.

– Metoden tiltrekker og fanger lakselus i unike feller. Dette testes ut i samarbeid med Bremnes Seashore i Rogaland, og vi forventer positive resultater i løpet av sommerhalvåret, sier hun.

Stingray Marine Solutions bekjemper også lakselus. Ved hjelp av maskinlæring og tre sett kameraer blir lus identifisert og skutt med patentert laser utviklet for kirurgi. Gründeren Esben Beck jobbet i mange år i olje og gassbransjen, og bestemte seg til slutt å satse på sine egne prosjekter. Det tok tre år og 32 millioner kroner for å få positive resultater i 2013. I dag er løsningen installert hos 20 oppdrettsselskaper i Norge.

Det finnes også flere bedrifter som jobber med lakselus ved hjelp kunstig intelligens, ultralyd eller som Seasmart - som utvikler overvåkningsdroner i merder. Sealab Ocean Group i Trondheim utvikler teknologi for avansert undervannsfotografering og kan telle lus i sanntid.

Renere energi og bølgetemming

Det er store forventninger til nye løsninger med naturgass som både er billigere og mer miljøvennlig enn andre fossile energikilder. Connect LNG, opprinnelig et studentprosjekt ved NTNU, har brukt mange år på testing og har nå fått verifisert teknologien sin. Den muliggjør overføring av naturgass mellom skip og terminaler uten at man må investere i utbygging av nye, dyre kaistrukturer.

Bølgekraft har fem ganger mer energipotensial enn solenergi. Men utvinningen av bølgekraft er dyr og krevende. Et av selskapene som vil løse utfordringen er Ocean Energy som har patentert en bøyeløsning som gjør bølgekraftverk mulig. Mens Hydrowave/Havkraft ved hjelp av energi fra bølger vil produsere strøm til oppdrettsanlegg.

Fjord Maritime satser på å redusere klimagassutslipp og drivstofforbruk i havbruksnæringen med hardware, sensorer og programvare. Oppdretterne kan koble til alternative kraftkilder som sol, vind og hydrogen og lade elektriske arbeidsbåter, i stedet for å bruke diesel.

Gründerne Eirik Bøckmann og Audun Yrke i Wavefoil har utviklet en foiler som kan monteres i baugen på skip. Målet er at å ta i bruk bølgenes energi og redusere drivstofforbruket. Prinsippet har vært kjent i 160 år, men hittil har ingen klart å løse de tekniske utfordringene i faktisk bruk.

Flying Foil utvikler teknologi som reduserer motstanden for hurtiggående båter med 40-50 prosent. Dette gir lavere CO2-utslipp og drivstoffutgifter. Om man bruker teknologien på elektriske fartøy vil rekkevidden øke med 80 prosent. Selskapet er en spin-off fra NTNU Institutt for Marin Teknikk.

– Viktige klynger

DNB er en støttespiller for akseleratorprogrammet Hatch og en rekke andre miljøer for innovasjon i havnæringen. Som verdens største havbank spiller DNB en sentral rolle i å overføre erfaring og kompetanse fra kystmiljøene i Norge til internasjonale kunder.

– Kompetanse på ny teknologi, bærekraftig utvikling og helhetlig finansielle løsninger gjør oss til viktige strategiske partnere for våre kunder. Derfor er det også så viktig for oss å støtte oppunder nye initiativ og å være tett på innovasjon og utvikling gjennom klyngene innenfor havbruk, sier Katrine Trovik som leder Bedriftsmarkedet Sør- og Vestlandet i DNB, og er tett på store havnæringsmiljøer.

I Bjørvika leder Kristin H. Holth storkundeområdet Ocean Industries. Hun påpeker viktigheten av et sterkt samarbeid mellom kystmiljøene i Norge og internasjonale virksomhet.

– Overføringsverdien fra teknologi- og bærekrafts-satsningen vi har i Norge er stor når vi ønsker å påvirke internasjonalt, sier hun.

SLIK VALGTE VI UT OPPSTARTSSELSKAPENE:

Det er ingen enkel sak å definere de mest lovende og interessante oppstartsbedriftene som driver med teknologi og havet. Likevel har vi prøvd, og spurt eksperter fra klynger, ledende havmiljøer og akseleratorer om forslag. Vi fikk rundt 50 forslag og valgte ut 20.

Vi har fokusert på bedrifter som skaper interessante teknologiske løsninger med internasjonalt potensiale. Bedriftene er fordelt i bransjer, selv om mange av dem er bransjeoverskridende. De fleste har hentet inn kapital - alt fra noen millioner til flere titalls millioner. De utvikler eller har utviklet prototyper og planlegger pilotanlegg. Enkelte har allerede produkter i salg.

Vi har prøvd å ta hensyn til at det i enkelte bransjer kan ta kortere tid å kommersialisere teknologien, som for eksempel ved utvikling av programvareløsninger. Mens en bedrift som innoverer skipsdesign eller lager biofarmasøytiske produkter kan man bruke opptil 10 år bare på forskning og testing.

Disse ble spurt:

Bergen Teknologioverføring/Maritime Bergen

Hatch Aquaculture Accelerator

GCENode - Sørlandet

Åkp/Blue Maritime Cluster

NTNU TTO

Sintef TTO

DNB

NCE Seafood Innovation Cluster

Torger Reve - professor ved BI

Birgit Liodden - direktør for bærekraft ved Oslo Business Region

Maritime Clean Tech klynge