Så er det altså dokumentert svart på hvitt. I Sogn og Fjordane yngles det mer ukontrollert enn i noe annet fylke i landet. Der sogn- og fjordinger produserte 2,09 barn per kvinne i 2011, nøyde den gjennomsnittlige nordkvinne seg med 1,85. Og ikke nok med det. Idet stille har disse diftongenes bunadbygdinger gått forbi det Oslo kommunes avdeling for statistikk og analyse definerer som «landgruppe 2». De som ifølge de aller fremmedreddeste blant oss ikke har gjort annet enn å føde barn for på den måten å kunne forsyne seg grovt av den generøse norske velferdskassen, og etterhvert komme i flertall og rappe landet vi etniske nordmenn har bygd opp gjennom århundrer.
Landgruppe 2 består nemlig av kvinner fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. Gruppen sammenfaller dermed ganske perfekt med dem vi med en felles betegnelse kaller «fremmedkulturelle». Tallene gjelder for hovedstaden, der mange fremmedkulturelle som kjent oppholder seg, og enda flere flytter til ettersom tiden går. I 2011 fikk altså fremmedkulturelle damer i Oslo færre barn enn damene i Sogn og Fjordane. Til Aftenposten sier den gambiske kantinemedarbeideren Fanta Faal fra Oslo at to barn er mer enn nok ved siden av full jobb.
Fruktbarheten i Oslo har ifølge en artikkel i Oslospeilet vært på vei ned siden 2009, etter en stigende tendens gjennom 2000-tallet. Etnisk norske oslodamer fikk i snitt 1,73 barn i 2009, mot 1,68 barn i 2011, «Landgruppe 2»-damer har en særlig markant nedgang. I 2009 fikk de 2,26 barn hver. I 2011 var tallet 2,08.
Ojoj. De som livnærer seg på frykt for de fremmede kan notere et skudd for baugen. Her ser det rett og slett ut til at de fremmedkulturelle tilpasser seg det norske samfunnet. Og jo lenger botid, jo færre barn.
Ojoj. De som livnærer seg på frykt for de fremmede kan notere et skudd for baugen. Her ser det rett og slett ut til at de fremmedkulturelle tilpasser seg det norske samfunnet
Som om ikke dette var nok, driver folk flest og endrer holdninger til innvandrere. Ifølge SSB er nordmenn blitt langt mer positive til innvandrere i løpet av det siste tiåret. Mange flere mener de gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, og nordmenn er blitt mer åpne for å gifte bort sine sønner og døtre til innvandrere. Det er også betydelig færre nå som mener at innvandrere misbruker trygdeordninger. I 2012 oppga 35 prosent at de hadde kontakt med innvandrere blant venner og kjente, mot 27 prosent i 2002. En tilsvarende tendens gjelder for naboer og kolleger.
«Jeg tror ikke på dette i det hele tatt», sier Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde til Vårt Land og viser til situasjonen i Oslo, der «alle flytter vekk fra innvandrerne». At nordmenn ikke er dypt skeptiske til innvandrere, vil ikke Frp vite noe av.
Da saken nådde Dagsnytt 18-studio mandag kveld, hadde Frp begynt å tro litt mer på SSBs tall. Partiets Per Sandberg mente imidlertid de positive holdningene til innvandrere blant annet skyldes et økende antall hardt arbeidende svensker. Sandberg synes det blir helt feil når alle innvandrere blir slått sammen til en, stor gruppe.
Det er en rørende innvending fra det holdet. Og løfterik. At også Frp ser seg tjent med å nyansere bildet er et symptom på noe viktig, nemlig at den tid er forbi, selv i Norge, der verden kan deles i to: Vi og Dem.
«Ikke-etnisk norske» omfatter alt fra kinesiske petroleumsingeniører og uføretrygdede arbeidsinnvandrere fra 70-tallet, til bosniske og vietnamesiske skoleflinkiser, papirløse, inngiftede amerikanere, avviste asylsøkere, norsk-pakistanske medisinstudenter, partysvensker og flyktninger som ingen kommuner vil bosette, selv om de har fått innvilget asyl for to år siden. Noen kriminelle, noen syke og mange ærlige, hardt arbeidende. Dypt religiøse, agnostikere og ateister.
Og noen kommer fra Gambia, jobber i kantine og har ett barn på skolen og ett i barnehagen. Sånn helt på gjennomsnittet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.