Dollaren falt markert onsdag kveld, og er nå nede på sitt laveste nivå mot den norske kronen siden oktober.

- Følgene av Feds beslutning er entydige. Dollaren skal ned, skriver analytikerne i Citigroup i et notat, ifølge Bloomberg News, etter at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) onsdag kveld overraskende annonserte kjøp av statsgjeld.

Les også: Bernanke ser ikke bedring

Statsobligasjoner er gjeld utstedt av den amerikanske staten, som enten sentralbanken kan kjøpe eller som man legger ut slik at alle kan kjøpe. Dersom sentralbanken kjøper statsobligasjoner sier man gjerne at man lar seddelpressen gå. En av farene er at det kan ende med hyperinflasjon.

Fed kjøper 300 milliarder dollar i statsobligasjoner, i tillegg til en stor mengde boliglånsobligasjoner. Det øker Feds balanse med 1.150 milliarder kroner (se mer i faktaboks til høyre).

Følg valuta på DN Finans.

Største fallet på én dag
Dollarrushet inn i markedet er nok en hodepine for investorene, ettersom det statlige underskuddet bare vokser.

Det handelsveide snittet av dollarindeksen, som måler dollarens utvikling mot euro, yen, pundet, den kanadiske dollaren, det sveitsiske francet og den svenske kronen, falt 2,7 prosent, det største fallet på én dag siden 1971. Dollaren har dermed falt 5,6 prosent siden fireårs-toppen i mars, ifølge Bloomberg News.

Mot euro falt dollaren det meste på ni år, og handles nå til 1,34 mot euro. Dollaren falt også mot yen, og er nå på sitt laveste nivå på tre uker. Mot den norske kronen falt dollaren også markert. Et fall på drøye 20 øre har sendt dollaren ned i 6,5 mot kronen, det laveste nivået siden oktober.

Les også: - Dollaren i 5,50 om ett år

Dette er stort
- Selg dollaren! Dette er stort, stort. Dette er som Plaza-akkorden. Dette er det siste Fed hadde i skapet, og de brukte det litt for tidlig, sier porteføljeforvalter Scott Ainsbury i FX Concepts til Bloomberg News.

I 1985 ble USA, Storbritannia, Frankrike og Vest-Tyskland enige om å devaluere dollaren mot yen og den tyske mark på Plaza Hotel i New York.

Dollar-indeksen begynte å falle i 2005 på bekymring over det stadig større statlige underskuddet. Dollaren var på et rekordlavt nivå i første kvartal 2008, da tapene i kredittmarkedene førte til at subprime-markedet falt sammen.

Valutaen begynte å stige igjen i andre halvdel av 2008, ettersom den globale resesjonen førte til økt etterspørsel etter trygge havner i form av amerikanske statsobligasjoner. Prisen på amerikanske statsobligasjoner falt under null prosent i desember.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.