Sjokksvake arbeidsmarkedstall fra USA kan ende opp med å forstyrre den amerikanske valgkampen.
- Folkens, det går den gale veien, sa den amerikanske presidentkandidaten, forretningsmannen og TV-personligheten Donald Trump ifølge Reuters etter at det fredag ble klart at det i mai ble skapt 38.000 nye jobber i USA. På forhånd var det ventet 160.000.
De 12 foregående månedene har snittet ligget på rundt 200.000 nye jobber i måneden.
Gode nyheter
- Dette er gode nyheter for Donald Trump, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFF) til DN. Melby forsker på USA og følger den amerikanske valgkampen tett.
De amerikanske arbeidsmarkedstallene er sett på som et av de viktigste tallene for å måle pulsen i den amerikanske økonomien, og tallene som kom fredag lover ikke godt.
Titusenvis av streikende arbeidere bidro til å trekke ned tallene, men selv justert for dette var mai-tallene lavere enn selv de mest pessimistiske anslagene.
- Selv uten å regne med de streikende arbeiderne var tallet svakt, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.
Økonomiske utfordringer
Under Barack Obama som president har USA siden 2008 vært gjennom en omfattende snuoperasjon for å få økonomien på beina igjen etter finanskrisen.
Den amerikanske økonomien har vokst hvert år siden 2010, og arbeidsledigheten er kraftig ned. Men mange amerikansere er misfornøyde, og økonomien har vært blant de heteste temaene så langt i den amerikanske valgkampen.
Fredagens arbeidsmarkedstall er det siste i en lang rekke signaler om at det går tregere i amerikansk økonomi:
- Lave inntekter for middelklassen. Ulike offisielle estimater tyder på at den amerikanske middelklassens lønnsnivå har stått omtrent på stedet hvil de siste tiårene.
- Kostnader knyttet både til utdanning og helsetjenester har økt de siste årene.
- Redusert yrkesdeltagelse. Selv om arbeidsledigheten har falt siden finanskrisen har andelen yrkesaktive amerikanere falt fra 66 til under 63 prosent i samme periode. Så det er færre registrerte arbeidsledige, men også færre som er yrkeasaktive.
- Økonomisk vekst. I år ventes den økonomiske veksten i USA å bli den svakeste siden 2012.
- Den økonomiske veksten siden finanskrisen har vært skuffende svak sett i forhold til den historiske utviklingen, ifølge Dørum. - Usikkerhet om både amerikansk og internasjonal økonomi har ført til at den amerikanske sentralbanken i flere omganger så langt i år har utsatt å heve renten.
På tross av de negative signalene mener Dørum det er «for tidlig å hoppe på historien om USA-resesjon». Men tegn på en svakere amerikansk økonomi kan få politiske følger.
Misfornøyd middelklasse
Misfornøyde middelklasse-amerikanere har strømmet til politiske outsidere i dette presidentvalget.
Den selverklærte sosialisten og demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders ønsker å gjøre USA til en skandinavisk-inspirert økonomi med helstjenester for alle, gratis utdanning og høyere skatter for de rikeste.
På republikanernes side har Trump gjentatte ganger angrepet USAs nåværende president for å føre «katastrofal» økonomisk politikk og lovet å snu opp ned på landets økonomi.
Favoritten Hillary Clinton har på sin side i lang tid ytret støtte for Obama og hans politikk. Etter de usedvanlig svake tallene fredag, uttalte den demokratiske kandidaten i et TV-intervju at Obama «arvet en forferdelig situasjon» og at USA har kommet «langt på vei ut av grøften vi ble kastet ned i av feilet republikansk politikk».
Det er Dørum langt på vei enig i.
- Sammenligner du USA og Europa etter finanskrisen har USA lyktes der Europa har mislyktes. I USA har bankene kommet tilbake igjen, og landet produserer langt mer enn før krisen, sier han.
Trump-kritikk
- I USA er det alltid alltid et problem å holde på makten utover to perioder. Hvis presidenten er populær og det går bra med landets økonomi, vil det være mulig å få til. Obamas popularitet nå er ikke vederstyggelig, men Trump kan bruke signalene på at økonomien bremser opp til sin fordel, sier Melby.
Ulike meningsmålinger viser at Obama har støtte fra omlag 50 prosent av den amerikanske befolkningen.
Eksperter og politiske rivaler har gjentatte ganger kritisert og sådd tvil rundt Trumps økonomiske politikk, uten at det har lagt noen synlig demper på hans popularitet.
Den nobelprisvinnende amerikanske økonomen Paul Krugman kritiserte søndag Trump for å være «fullstendig usammenhengende når det gjelder økonomisk politikk». Den tidligere amerikanske finansminister Lawrence Summers skriver i Financial Times at de økonomiske konsekvensene av en Trump-seier i valget vil være «alvorlige» og at Trump vil sette i gang den verste handelskrigen siden 1930-tallet.
Usikkerhet
Forrige gang den amerikanske sentralbanken hevet renten bidro det til ustabilitet både på amerikanske og internasjonale børser.
Økt usikkerhet om den amerikanske økonomien har ført til at flere venter at Yellen vil utsette renteheving nok en gang.
Mandag kveld norsk tid uttalte den amerikanske sentralbanksjefen at fredagens arbeidsmarkedstall var skuffende, men advarte mot å overreagere på én enkelt jobbrapport.
Les også på DN.no:
Kina: - En modell uten fremtid
Disse «typiske» feilene kan sende arbeidsgiver rett til retten
Kvinners manglende sexlyst har fått en løsning: – Det er en etterlengtet pille (DN+)
Frp vil fjerne bensinbilene (DN+)
Frp drar i håndbrekket (DN+)
Mener målet er urealistisk (DN+)
- Anbefalt av DNtv:
Siste episode av DNs podkast:
Episode 11: Dette må du vite om "brexit", milliarder i sluttpakke til oljeselskapene - og en milliardær og et gribbefond som har planen klar for kriserammede offshorerederier.
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.