Superstjernen Lance Armstrong skal ifølge Forbes ha mistet 150 millioner dollar i fremtidige inntekter da sponsorene trakk seg på rekke og rad etter en omfattende dopingrapport høsten 2012.
I kjølvannet av dopingsaker av ulikt omfang, avsløringer og skandaler i internasjonal idrett, forsvinner store sponsoravtaler i en verden der flere hundre millioner dollar er i omløp.
Da snøballen begynte å rulle etter den omfattende dopingskandalen med finske langrennsløpere under VM på hjemmebane i 2001, ble det anslått tre år senere at finsk toppidrett hadde tapt 120 millioner kroner i sponsorstøtte. Selskaper ville nå heller sponse kultur og ungdom.
– Det er vanvittig mye penger i idretten og det kommer ikke til å bli mindre, sier Harry Arne Solberg, professor i idrettsøkonomi ved NTNU.
80 millioner i året
Bare i Norge har Skiforbundet tredoblet sine sponsorinntekter de siste åtte årene til rundt 80 millioner kroner.
Men nå må forbundet og deres sponsorer også forholde seg til følgene av to brudd på dopingreglementet for to av lagets største stjerner, avdekking av medisineringspraksis og et omdømme som har falt dramatisk i folket. Johaugs sak er uavklart.
Les også: Johaug tatt i doping
Flere sponsorer har utad uttrykt fortsatt støtte, men flere titall millioner kan stå på spill.
Aleris Helse er eneste samarbeidsparter som har trukket seg til nå, men de uttalte først at de hadde tillit til at astmasaken ble riktig fulgt opp av Skiforbundet.
Hovedsponsor Sparebank 1 sitter på gjerdet inntil videre.
– Jeg har vært med å lage en del sponsorkontrakter med andre forbund enn Skiforbundet og der hadde man en fast klausul der doping var mislighold av avtalen, sier advokat Gunnar Martin Kjenner som blant annet har jobbet med to av Norgeshistoriens mest profilerte dopingsaker da han representerte Trine Hattestad og Erik Tysse.
– Det er en rettighet sponsorer har, å kunne trekke seg, men det er ikke en plikt, sier Kjenner.
Det er estimert at det bare i USA brukes 21,5 milliarder dollar på sportsmarkedsføring årlig. Samarbeid med Armstrong, som genererte store salgsinntekter til selskaper som Nike og Trek, skal ha bidratt til en årslønn for Armstrongs del som i 2010 ble beregnet av Forbes til 21 millioner dollar.
– Gjennom årene har mange forskjellige sponsorer sett og fortsetter å se fordelene ved å assosiere seg med Lance og sykkellaget hans, sa Armstrongs talsmann Mark Fabiani i 2011 til nyhetsbyrået AP.
Gigantsøksmål mot avgjørelse
Pr-mannen som skulle rydde opp for Armstrong ble kjent som «Master of Disaster» da han jobbet for Bill og Hillary Clinton i Whitewater- og Monica Lewinsky-skandalen.
Fire år etter at også pr-mannen måtte se dopingprogrammet i detalj bli vist frem, er saken fortsatt ikke avsluttet, selv lenge etter at sponsorkontraktene er terminert.
Sist uke trakk Armstrong seg fra en konferanse i Dublin, der DN skulle vært til stede. Det skjedde bare timer før han skulle gå på scenen og bli spurt ut om dopingfortiden.
Grunnen ble oppgitt å være juridiske råd fra hans advokater.
I USA er det ventet at saken der staten saksøker Armstrong for 100 millioner dollar på vegne av lagsponsoren US Postal, blir avvist eller ender med rettssak i løpet av årets to siste måneder.
– Jeg har ikke 100 millioner dollar, uttalte Lance Armstrong selv i et intervju med AFP ifjor og gjorde det klart at om han taper saken ender han på gaten.
Selv om sykkelstjernen har stått for tidenes mest eksponerte sponsorfall for en utøver, har skandalene til slutt også økonomisk rammet de som styrer idretten.
– Når det bikker over i negativ promotering, der man mister sympati til utøver og organisasjon, da forsvinner sponsorene. Men det er avhengig av idrett, hvem som er i segmentet de retter seg mot og hvilke holdninger de har, sier Harry Arne Solberg ved NTNU.
Han har forsket på økonomien i fotballen og gigantarrangementer.
Det er beregnet at Fifa tapte 122 millioner dollar, rundt en milliard kroner, i 2015 på korrupsjonsskandalene som ble rullet opp. De står fortsatt med en rekke blanke sponsorplasser i et system der toppsponsorene betaler mellom 22 og 44 millioner pund i året for å være med på laget.
Og da sponsorer som Sony og Emirates trakk seg, var det fra avtaler som er beregnet til henholdsvis 183 og 118 millioner pund over åtte år.
Fifa tapte for første gang penger mens president Sepp Blatter tviholdt på makten.
– Det er ikke tvil om at sponsor og media er viktige for å få gjennomslag, i alle fall de med store sponsorrater, sier Solberg.
Utstyrsgiganten Adidas er en av de lengstlevende sponsorene i idretten.
Konsernet ga egentlig Det Internasjonale Friidrettsforbundet beskjed om at 11-årsavtalen verdt 23 millioner pund, underskrevet i 2008, skulle termineres etter omfattende avsløringer av korrupsjon og doping. Adidas ga senere forbundet frist ut året til å vise at det kan rydde opp.
Nestlé trakk seg derimot fra sin avtale som skulle støtte barneidrett i forbundet.
Til tross for massiv kritikk og en rekke skandaler har imidlertid IOCs sponsorprogram stått støtt. Der betaler de 11 såkalte «Worldwide Olympic Partners» en pris som er beregnet til 100 millioner euro.
– Det er ikke beløpet man legger i avtalen det står på. Det er det å bli forbundet med noe negativt. Kostnaden i nesten omgang kan bli stor, sier Solberg.
Følg markedene med DN Investor
Hør DN-podcast om stigende boligpriser, jublende aksjonærer i landets største bank og hvorfor det er glade dager for forbrukerbankene.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.