”En zillion-dollar industri” ble spådd på forsiden av Newsweek i 1993. Allerede på den tiden hadde altså dotcom-industrien fått sitt bevisstløse forhold til antall nuller.
Frem mot våren 2000 mistet markedet fullstendig bakkekontakten. Gamle økonomiske sannheter og lover syntes plutselig ikke å gjelde lenger, fordi man nå angivelig skulle være inne i en ny økonomi.
De økonomiske realitetene viste sitt stygge ansikt utover i år 2000, etter at Nasdaq nådde toppen 10. mars det året. Plutselig fremsto dotcom som noe latterlig.
Så hva sier ”dotcom-profetene” i dag?
- Stort sett det samme som da, sier Arne Krokan, professor på NTNU, som var en ettertraktet dotcom-foredragsholder. Det samme sier mannen som ble kalt ”bredbånds-Jesus”, svenske Jonas Birgersson. Mange tapte store penger på Birgerssons Framfab og Bredbandsbolaget, men Birgersson selv hevdet dette var underordnet. Det sentrale var å skaffe Sverige en strategisk fordel å bygge fremtidens økonomi på. Og det tror han fremdeles på.
Det interessante er at mange av Birgerssons teorier har kraft fremdeles. Da aksjemarkedet tok av, og falt sammen, var heller ikke teknologien så moden som man skulle ønsket. Men i ettertid har overraskende mye av tankegodset – som ble latterliggjort i 2002 – vist seg å prege livene våre mer enn vi kunne ventet.
Det beste eksempelet teknologisk, er trolig mobilt internett. Dette ble hausset ut av alle proporsjoner, og Europas telebransje brukte 1000 milliarder kroner bare på lisenser rundt år 2000. Men markedet tok ikke av, og de som satset på det tapte enorme summer - og ble latterliggjort. Syv år senere tok markedet av i Norge som en rakett, og snart er mobilt internett en like naturlig del av folks hverdag som sms og tv.
Andre teknologier sniker seg inn uten at man tenker over det. Plutselig oppdager du at moren din har brukt e-læring, eller møter det selv som en selvfølgelig del av en kurspakke. Det er effektivt og smertefritt, men mangler trompetene og fanfarene fra år 2000.
Under dotcom-perioden var mange teknologier så dårlige at de ga liten nytte, og så dyre at de i mange tilfeller ikke var lønnsomme i stor skala. Dette regnestykket fortsetter å bli bedre, etterhvert som teknologiene snakker bedre sammen, informasjon flyter friere og prisene faller.
Dette gjør også at de økonomiske prinsippene som ble forkynt av dotcom-profetene fungerer bedre. Det ble for eksempel påpekt at fysisk distanse har blitt mindre viktig – og nå er både varer og folk tilgjengelige for oss på en helt ny måte – uansett hvor i verden vi er. Mange snakket også om den ”lange halen”, at nettet åpner for langt smalere nisjer fordi man kan nå et globalt publikum og fordi lageret ofte kan være digitalt.
Annet tankegods handlet om verdien av et nettverk, og dette skulle vokse eksponensielt når man får flere brukere. Dette stemmer nok for Facebook-brukerne – verdien øker for alle jo flere av vennene dine som er med. Den eksponensielle verdien av nettverket ser imidlertid ikke ut til å kunne konverteres i penger, og dette var nok en av grunnene til at dotcom-selskapenes verdier ble grovt overvurdert. De største nettverkstjenestene i verden ser ut til å bruke effekten til å bli stadig sterkere, på bekostning av de mindre, men foreløpig er det bare Google som har klart å tjene virkelig store penger på nettverksdominans.
Dotcom-folket tok også feil på mange punkter. Tanken om at det eneste knapphetsgodet skulle være folks oppmerksomhet har slett ikke slått til. Og en rekke moter har kommet og gått. Lenge trodde man for eksempel at portalene skulle regjere internett, men i dag er AOL og Sol.no ikke akkurat nettets konger. Senere var det markedsplasser for bedrifter som ble spådd dominans, og Commerce One-aksjen gikk på kort tid fra 20 til 600 dollar i år 2000. Slike markedsplasser blir nok viktige, men det er tvilsomt om de noen gang blir så lønnsomme som man ventet da "B2B" var den heteste forkortelsen på børsen. Andre selskaper, som Letsbuyit.com og Coshopper.no var basert på råttent tankegods som aldri vil fungere.
Mange dotcom-folk trodde også at gamle selskaper ville bli feid bort og erstattes av de nye. Noen nye giganter har oppstått, slik som Google, eBay og Amazon, men de gamle lever fremdeles, og har tilpasset seg. Komplett har slett ikke utradert Elkjøp, men Elkjøp sa nylig at de har lagt om hele strategien sin for å tilpasse seg internett.
Vi har ikke fått en "ny økonomi" der tyngdekraften er opphevet, men vi har fått en endret økonomi.
Sannheten er at hvis man ser tilbake til år 2000 i dag, vil man bli overrasket over hvor stor innvirkning internet har hatt på økonomi og samfunn. På den tiden var internett uten minuttprising en absurd drøm for de fleste her til lands, og antallet nyttetjenester var lavt. Nå kan man gå rundt med bredbånd i lomma, og ordne jobb og privatliv mens man sitter på trikken. Dotcom lever, blir stadig bedre og finnes over alt.
Les også:
Hvor fort brenner du penger?
<b>Døden på Oslo Børs</b>
<b>Hva skjedde med alle de store?</b>
For de som gjerne vil lese mer om dotcom-teoriene ligger Kevin Kellys bok "New rules for the new economy" fritt tilgjengelig her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.