- Det er en kamp om verdier. Én prosent fra eller til på så store felt betyr store verdier, ja, tiendelsprosenter er også store verdier, sier Johannes Kjøde, direktør i Oljedirektoratet, og legger raskt til:
- Men vi har fått det til på alle felt på norsk sokkel, så de får det nok til her også.
Johan Sverdrup-feltet er sammenslåingen av funn i tre forskjellige lisenser. Opprinnelig ble det annonsert to funn, ett i Lundins "Avaldsnes" og ett i Statoils "Aldous Major". Det viste seg raskt at funnene hang sammen, og allerede da begynte spekulasjoner om verdifordeling og operatøransvar. Statoil er operatør for funnet, men lillebror Lundin har fått mye av æren for at det ble funnet så mye olje i et allerede godt utforsket område på norsk sokkel.
Mye på spill
Regelverket er slik at før selskapene kan levere en utbyggingsplan (PUD), må verdiene være fordelt. Som regel dreier det seg om lisenshaverne i en lisens. Denne gangen er det tre lisenser med tilsammen fem oljeselskaper involvert. Fire av dem har dessuten ulike andeler i ulike deler av feltet.
Statoil er med i alle tre lisensene, Lundin er medeier i de to viktigste, Det norske er med i to, Petoro er med i to og Maersk er med i ett av de mest sentrale.
Planen for utbygging og drift skal etter planen leveres om et drøyt år. Boreprogrammet er så godt som ferdig. Nå skal selskapene bli enige om hvordan brønnresultatene skal tolkes, hvor store ressurser de mener det er snakk om, og ikke minst hvordan ressursene er fordelt i feltet. Hvis det for eksempel ligger mer olje i den andelen Maersk har 20 prosent eierskap i, enn i de to andre, vil selskapet ende opp med mer av verdiene i feltet enn det en samlet eierandel skulle tilsi. Det regnes som en stor fordel å ha mye informasjon om feltet tidlig, for å kunne bli enige.
- Det er risiko for at strid om samordning kan medføre posisjonering blant rettighetshavergruppene, som igjen kan føre til lite optimal ressursforvaltning. Dette gjelder spesielt ved reforhandlinger når feltet produserer, men også samordning før PUD skal leveres, sier Kjøde.
Uvanlig mange brønner
I tillegg er feltet spesielt stort i utstrekning. Statoil forklarer det høye antallet brønner før man har tatt beslutning om konsept for utbyggingen med at feltet er enormt.
- Johan Sverdrup er et stort felt. Reservoaret strekker seg over ca 180 kvadratkilometer, med variasjoner i sandsteinstykkelse og oljeførende lag, sier Ørjan Heradstveit, talsmann for norsk sokkel i Statoil.
Før konseptvalg er det boret ca 25 utforskingsbrønner, inkludert sidesteg, av de to operatørene.
- Det er et relativt stort antall brønner så tidlig, men det tilsvarer 2-7 kilometer mellom brønnene og med en kjerne med diameter på 15 cm krever det god geologisk forståelse og bakgrunnskunnskap for å forstå undergrunnen, forklarer Heradstveit.
Dersom selskapene ikke skulle klare å bli enige kan myndighetene diktere fordelingen.
Kostbare reforhandlinger
Ofte ligger det inne tidsfestende muligheter for reevaluering av verdifordelingen. Dette skjer typisk fem år, ti eller femten år etter oppstart.
Energikonsulent Arild Andersen har studert trender i transaksjoner på sokkelen. Han er overbevist om at det kommer runder med revurderinger på Johan Sverdup.
- Det blir garantert en revurdering om ti til femten år. Særlig fordi funnet ligger i flere lisenser. Det er fortsatt usikkerhet som er så stor at det har enorme verdikonsekenser for selskapene, sier han.
Men hverken selskaper eller myndigheter er spesielt glad i disse reforhandlingene.
- Dette er oftest svært ressurskrevende prosesser i selskapene. I tillegg kan vissheten om forestående forhandlinger føre til suboptimale beslutninger for produksjonsstrategien på feltet. Det vil være i de flestes interesse å begrense muligheten for antall slike reforhandlinger i et felts levetid, sier Kjøde.
Det bekrefter Andersen:
- Selskapene bruker sine beste folk på å bygge opp en argumentasjon på hvorfor de skal ha mer av kaken enn de andre. Uten at det fører til en annen, bedre utvikling av feltet, sier han.
- Det var veldig ressurskrevende, forklarer Johannes Kjøde.
I 1998 var selskapene gjennom en lang og dyr prosess på Snorre. Også på Ormen Lange er det gjort en reevaluering nylig.