Ved produksjon av palmeolje får man reststoffet PFAD (Palm fatty acid destillat). Det kan brukes til å produsere blant annet biodiesel.
Mange har sett på biodiesel som en av løsningene for å få ned klimagassutslippene, og i Norge er det krav om at 5,5 prosent av alt drivstoff som omsettes til bruk i veitransport, skal være biodrivstoff. Stortinget har vedtatt å høyne kravet til 7 prosent fra 2017.
Tidligere i år kunne imidlertid NRK fortelle at biodrivstoff med palmeoljeprodukter kan bidra til ødeleggelse av regnskog og økte klimautslipp ved at salget kan oppmuntre til større produksjon og flere palmeoljeplantasjer.
Flere bensinstasjonskjeder i Norge bekreftet overfor NRK at de importerer biodrivstoff som er basert på palmeoljeprodukter.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) innrømmet at dette var nytt for ham og en uønsket virkning. Han ga derfor Miljødirektoratet i oppdrag å gjøre en ny vurdering av palmeoljeavfallet PFAD.
Endringer
Resultatet er at Miljødirektoratet nå har endret klassifiseringen fra «avfall/rest» til «biprodukt». Omklassifiseringen innebærer at biodrivstoff basert på PFAD omfattes av EUs bærekraftskriterier, og at kravene til bærekraft blir strengere.
– Vi har tatt beslutningen basert på ny informasjon om betydelig høyere risiko for økte klimagassutslipp ved palmeoljeproduksjon enn tidligere antatt, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
– Vi ønsker ikke å bidra til å stimulere til ytterligere bruk av palmeoljebaserte produkter før landene som produserer dette har en tilfredsstillende arealbruksforvaltning, som verner tropisk regnskog og områder med høyt karbonlager, sier hun i en pressemelding mandag.
Endringene vil først gjelde fra 1. januar 2017.
Miljøorganisasjonene Zero og Regnskogfondet har anbefalt at PFAD klassifiseres som «Biprodukt», men har understreket at endringene bør gjøres snarest.
Langsiktige kontrakter
Siri Sorteberg, seksjonsleder for transport og energi sier at Miljødirektoratet ønsker å gi forutsigbarhet for drivstoffbransjen.
– Vi innfører endringene i klassifiseringen så fort det er praktisk mulig, men vi må gi aktørene noe tid og en realistisk mulighet til å innrette seg, sier Sorteberg til NTB.
– Drivstoffbransjen inngår ofte langsiktige avtaler om kjøp av biodrivstoff og mange aktører har allerede lagre med biodrivstoff, sier hun.
Biodrivstoff basert på PFAD blir altså ikke forbudt i Norge, men Sorteberg utelukker ikke at det blir noe dyrere for drivstoffbransjen å oppfylle omsetningskravet.
– Biodrivstoff kan baseres på ulike typer råstoff. og vi har ikke full oversikt over hva som tilbys og priser på det internasjonale markedet. Det er viktig at vi bruker gode biodrivstoff med god klimagassgevinst totalt sett, understreker Sorteberg.
Fornøyd
Klima og miljøminister Helgesen sier seg tilfreds.
– Vi får nå sikkerhet for at eventuell PFAD i norsk biodrivstoff ikke stammer fra plantasjer som nylig er etablert ved hogging av regnskog.
– Jeg tar til etterretning at det er hensiktsmessig å gjøre endringen gjeldende fra 1. januar, slik at vilkårene for bransjen ikke endres midt i året, sier Helgesen i en kommentar til NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
