Mangel på boklig lærdom har ikke hindret forretningstalenter som John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Olav Thon og Stein Erik Hagen fra å markere seg kraftig i norsk næringsliv.
Odd Reitan, Idar Vollvik Inger Ellen Nicolaisen, Ole-Jacob Libæk, Trygve Brudevold og Tariq Mahmood er andre eksempler på at utdanning ikke er den eneste veien til suksess her i verden.
Dagens Næringsliv har stilt spørsmål ved hvordan det da kan ha seg at så mange av Norges suksessrike har slått seg opp og frem i forretningslivet uten mer enn videregående skole – eller enda mindre?
– Det kan se ut som at de som virkelig er blitt rike, nesten konsekvent er uten høyere utdannelse, sier Thor Aase Johannessen ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) til avisen.
På med skylapper
John Fredriksen, storeulven i norsk næringsliv, har jobbet seg opp fra teleksmaskinen til å bli en av verdens rikeste menn. Det påstås at han kjenner hver eneste supertanker som flyter, men han har ikke en eneste eksamen utover handelsgym, som han tok på kveldstid.
Kommunikasjonsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, Finn Langeland, påpeker at livets skole gir tøffhet.
Chess-gründeren Idar Vollvik regner sine 18 år i mobilbransjen som én lang skole. Han sier til DN at man må være besatt av å lykkes, og ta på skylapper hvis folk er negative.
Risikosøkere
- Suksess handler selvfølgelig om dyktighet og gode hoder, men det må være noe mer, mener Hans Holter-Sørensen fra rekrutteringsselskapet Habberstad as.
Han trekker frem mot og risikovillighet som et avgjørende kriterium for å lykkes.
"Rennesteinens universitet "
John Fredriksen har flere ganger vist at han tør når alle andre stikker. Frisørgründer Inger Ellen Nicolaisen fikk sitt første barn som 15-åring, og kom seg med nød og neppe gjennom ungdomsskolen. Det hindret henne ikke i å starte sin første butikk som 16-åring.
- Det lille æ va` der, så var det retting med rød penn og fokusering på feil. Hvis du er altfor redd for å gjøre feil, er det umulig å få suksess, sier hun.
Ungdomsskolen ser ut til å ha vært nok for flere. Kjell Inge Røkke forlot skolebenken til fordel for det han har kalt "Rennesteinens universitet " . Også Tariq Mahmood, som eier og driver Oslo Bilsenter sammen med broren Nasir, forlot utdannelsessystemet etter de ni obligatoriske årene.
- Utdannelse en hemsko
Styreformann og tidligere skipsmegler Ole-Jacob Libæk har ikke annen utdannelse enn handelsgym.
– At du er flink til å føre regnskap, behøver ikke bety at du har kunnskaper om det å skape forretning. Skape, trade, kjøpe en båt, rigge den og gjøre det som skal til, sier Libæk.
Han tror utdannelse kan være en hemsko.
– Går man for lenge i de formelle læreinstitusjonene, mister man mye av kreativiteten. Jo mer du vet, jo reddere blir du.
Programdirektør Thor Aase Johannessen ved Handelshøyskolen i Bergen mener det er evnen til å få øye på mulighetene når de byr seg som er avgjørende.
– Det er nettopp det som kjennetegner John Fredriksen eller Kjell Inge Røkke. Ingen ville ta i Aker Kværner for noen år siden. Nå er det en pengemaskin.
Skille mellom gründer og leder?
Han mener det stilles andre krav til toppledere enn til de som bygger opp virksomhet fra grunnen av.
– En toppleder blir ikke ansatt fordi han er kreativ, men fordi han er god til å administrere, lede og inspirere. Handelshøyskolen er jo skreddersydd for slike stillinger. Det stilles helt andre krav til toppledere enn til en gründer, sier Johannessen til DN.
En undersøkelse gjort av det amerikanske ukemagasinet Business Week viste imidertid at bare en av tre av de høyest lønnede lederne i 100 ukjente bedrifter hadde en MBA (Master of Business Administration). Bare halvparten av disse igjen hadde gått på en av de ti beste skolene.
- "Litt for komfortable og litt for smarte"
– Jeg er redd svaret er nei. Jeg er redd jeg ville blitt plukket opp av et eller annet firma med såpass god lønn og høy stilling at jeg ikke ville tatt den risikoen. Da jeg startet, hadde jeg jo ingenting, og sånn sett var det ikke særlig stor risiko.
Han mener økonomene blir "litt for komfortable og litt for smarte" - de forstår risikoen, og tar ikke lenger noen sjanser.
Eller som Tor Aase Johannessen ved NHH sier:
– Suksess handler også om evne til å være rask. Det nytter ikke å analysere alle mulige utfall hvis toget er gått når analysen er ferdig. Det var en tysk filosof som lurte i ti år på om han skulle fri til en kvinne. Da han endelig bestemte seg, hadde hun vært gift i åtte år.
Begeistring
Johannessen mener at andre elementer som skal til for å lykkes, er nettverksbygging og å ha lojale og dedikerte medarbeidere. Og ikke minst evne til å skape begeistring.
– Du ser det med en gang, hos folk som Bjørn Kjos i Norwegian, Vollvik, Røkke, Hagen, Reitan – de har alle den evnen. De har ilden – og får andre til å brenne også, sier Johannessen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.