Paradokset i Lakse-Norge nå er at mens matfiskoppdretterne opplever eventyrmarginer fordi laksen er så høyt priset, er kostnadene i ferd med å bli vel store for bedriftene som foredler laks i Norge.
– Det er litt vanskelig med de høye råvareprisene nå. Blant videreforedlings-bedriftene i Norge tror jeg mange sliter nå, sier daglig leder Rita Karlsen i Brødrene Karlsen, til NTB.
Dyr arbeidskraft
I snart ti år har det tradisjonelle fiskebruket Brødrene Karlsen bearbeidet laks på Husøy på Senja. Nå er det kostnadskrevende på grunn av de høye råstoffprisene. Brødrene Karlsen opererer i en verden der Litauen seiler opp som en viktig mottaker av norsk laks. Dette skjer fordi arbeidskraften ved polske foredlingsbedrifter blir for dyr. Men det er helt uaktuelt å tenke på utflagging for hjørnesteinsbedriften Brødrene Karlsen på Senja.
– Vi er et stedbundet selskap som er tuftet her på Senja, og vi vil aldri ta skrittet å gå utenlandsk, slår Rita Karlsen fast.
Dyr laks
Men selv om arbeidskraft i Norge er dyrt, er det likevel råvareprisene som betyr mest. Tradisjonelt har råvareprisene stått for 60 prosent av kostnaden ved filetproduksjonen på Husøy. Men i år utgjør de 70 prosent.
– Det gjør at norske lønninger betyr litt mindre totalt sett. Men vi merker konkurranse fra Polen, Kina og Thailand i våre markeder. Det er tyngre for oss når vi skal ut i markedet og by på kontrakter. Da ligger vi gjerne litt høyere enn de andre i pris. Da må vi kompensere med en veldig god kvalitet på det vi gjør, sier Rita Karlsen.
Flere bein
Hjørnesteinsbedriften på Husøy kjøpte seg inn i oppdrettsnæringen i 1990 da de overtok lakseoppdrettsanlegget Flakstadvåg laks. For ti år siden startet bedriften videreforedling av laks på samme sted som det tradisjonelle villfiskmottaket.
Å ha ett bein i oppdrett og det andre godt plantet i villfiskmottak er ifølge Rita Karlsen en fordel.
– Det betyr at vi har en stabilitet og langsiktighet i vår tenkning når vi legger strategier for framtida. I vår næring vet vi at tidene går opp og ned. Det går ofte bratt ned, men sjeldent samtidig innen hvitfisknæringen og lakseoppdrett, sier hun.
Saltfiskkrise
Nå går det bra både med produksjonen av rød fisk og mottaket av hvitfisk. Men 2009 ble et spesielt år for fiskemottaket på Husøy. Fiskemottaket fortsatte å ta inn hvitfisk til salting i et marked der finanskrisen slo inn i Portugal og Spania med avsetningsstopp og lageroppfylling på Husøy som resultat.
– Det var kjempetøft. Vi måtte stanse kjøpet av fisk og satt med enorme lagre. For hver dag som gikk visste vi at vi tapte mer og mer penger. Fjoråret var et vanskelig år, men i 2010 har vi opplevd ei kraftig forbedring for hvitfisken, sier hun.
Rita Karlsen er nøktern optimist for framtida både i rød og hvit fisk. Hvis prisene holder seg sånn noenlunde og vi ikke opplever en ny prisspiral, tror hun på en god framtid også i hvitfiskdelen av Brødrene Karlsen. Og for laksen ser det heller ikke så verst ut.
– Ingen trær vokser inn i himmelen. Det så vi for hvitfisk og torsk spesielt i fjor. Men jeg tror vi kan leve godt alle sammen på et litt lavere nivå. Så selv om tilførselen av oppdrettsfisk skulle øke, om Chile og andre land kommer inn med laks og andre arter, så ser jeg en stor framtid i oppdrett, sier Rita Karlsen. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.