Det tyske bilmerket Mercedes har siden 1947 pumpet ut mer enn 12 millioner biler av det som etterhvert ble kjent som E-klasse. Bilene har definert en markant merkevare i over 60 år. For svært mange er nettopp E-klasse selve essensen av begrepet «Mercedes», og det på både godt og vondt.
Nå er niende generasjon på veien. I konservatismens navn er det ikke mye sprelsk ved den nye bilen. Og bra er det. Den geriatriske kundegruppen tatt i betraktning, så ville det vært markedsmessig harakiri å gjøre noe ungdommelig crazy med denne doningen.
Siden forrige gang er bilen blitt vesentlig mer kantete i formspråket, noe som er relativt vellykket. Fronten har fått et helt nytt blikk med nye lys, og bilen ser enda mer kald og tysk ut enn før, noe som i høy grad matcher merkevaren godt.
Innvendig er det masse som er forbedret, og det er både god plass og en langt bedre kvaltietsfølelse på materialbruken enn tidligere. Bare noe så prosaisk som justering av innetemperaturen har blitt til noe ordentlig å ta i, i motsetning til de elendige og billige plastringene man tidligere hadde. De mest påkostede setene er i stor grad de samme som finnes i S-klasse, og disse er veldig bra. I det hele tatt er det masse ekstrautstyr som er å finne i andre bilmodeller som nå har blitt hentet inn i E-klasse. For eksempel nattkikkerten, som gir deg en gylden mulighet til å se verden gjennom «blair witch project-briller» - en akkurat passe nyttig gadget. Mercedes har også bygd inn sensorer som registrerer hodebevegelsene til sjåføren, og dermed påvise eventuell trøtthet. E-klassesjåførens alder tatt i betraktning burde vel heller en pulsmåler vært en idé, men registreres trøtthet kommer det uansett opp et kaffekoppsymbol i kjørekomputeren. I paternalismens navn tenker Mercedes på kaffepausene, men i og med at E-klasse er drosjebil nummer uno burde kanskje den samme kjørekomputeren også komme med tips som «husk arbeidsgiveravgift», «betal skatt» og «ikke snik til deg trygd».
Videre er det sensorer som registrerer om midt- og kantlinjer passeres, samt en sensor som leser fartsgrensene ut fra skilt ved veien. Alt dette er ting som man har sett før, men ikke i E-klasse.
Bilder:
Se også video fra DN.nos prøvekjøring:
Det største tilbakeslaget innvendig er imidlertid Mercedes’ ufattelige avgjørelse om å ta ibruk rattgir. Riktig nok fungerer det bra i praksis, men mentalt og estetisk er det feil, feil og feil. Rattgir er noe som tilhører amerikanske biler, og når man setter seg inn i nye E-klasse og oppdager rattgiret, er det bare den treseters sofaen i forsetet som mangler. Rattgir er usivilisert og barbarisk. Hvorfor i all verden skal Mercedes ta etter uvaner begått av en bilindustri på sotteseng? Etter Chrysler-fadesen burde man tro Mercedes hadde brent fingrene nok på amerikansk skrot. Når Mercedes også fortsatt tviholder på anakronismen fotbrekk, blir det hele komplett uforståelig. Mercedes er europeisk. Årstallet er 2009. Husk det.
DN testet flere motorer, og konklusjonen er at livet blir betraktelig mye bedre ved å velge den største bensinmotoren E500. En diger V8-motor med avdempede og kultiverte ressurser som lager vakker lyd er pur estetikk - i rak motsetning til ideen med rattgir. Denne motoren er imidlertid ikke den som imponerer mest. Dessverre, må man si, er det de minste firesylindrede dieselmotorene. Mercedes har, i motsetning til for eksempel BMW, hittil strengt tatt ikke vært særlig gode på å få ned utslippene. Med den nye E220 CDI er utslippene dramatisk redusert, og den samme motoren kan produsere over 200 hestekrefter uten at utslippene øker. Det er imponerende.
Sammenlignet med erkekonkurrenten BMW 5-serie er ikke E-klasse like underholdene og sportslig å kjøre, men komforten er super. Og da spesielt med luftfjæring, som er standard på de største modellene. Selv med nærmere 400 hestekrefter er E500 svært lite kolerisk, og grenser nesten mot det kjedlige. E-klasse er uansett ikke bilen man kjører totalt idiot med, men heller en bil man tar det helt med ro med og cruiser sakte inn i livets solnedgang.
Les også: Han gjør Mercedes til Mærsje igjen
Med E-klasse har Mercedes et gyldent konsept for fremtiden. Så lenge kvalitetskontrollen er bedre enn katastrofeårene rundt årtusenskiftet, vil utallige av drosjesjåfører sverge til E-klasse. Men også i det sivile er bilen en vinner. Verden får stadig flere hvite, fete gamle gubber med alt for god råd. Etterhvert som legevitenskapen gjør fremskritt vil kjøpegruppen for E-klasse øke omvendt proporsjonalt med prostatakreft.