Torsdag meldte Den europeiske sentralbanken (ECB) at styringsrenten i eurosonen holdes uendret på 0,05 prosent.
Sentralbanken kutter imidlertid den marginale innskuddsrenten fra minus 0,20 prosent til minus 0,30 prosent. I tillegg kommuniserte sentralbanksjef Mario Draghi flere andre tiltak på pressekonferansen som ble avholdt etter rentebeslutningen.
- Vi har bestemt oss for å utvide kjøpsprogrammet til slutten av mars 2017, og lenger dersom det er nødvendig, uttalte han.
Draghi og ECB vil også reinvestere hovedstolen så lenge som nødvendig, samt bre ut verdipapirkjøpene inkludert regional gjeld.
Tidligere har ECB sagt at det månedlige verdipapirkjøpprogrammet skal løpe til slutten av september 2016, eller videre om nødvendig, og i alle fall, til de ser en varig gjeninnhenting i inflasjonen som er konsistent med målet om en inflasjon nær, men under, to prosent.
- Draghi øker verken volumet på de kvantitative lettelsene eller risikoen på de obligasjonene som kjøpes. Det eneste han gjør er å utvide kjøpshorisonten med et halvt år, skriver sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets i en oppdatering.
Store utslag
- Dette er klart mindre enn markedet ventet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank om sentralbankens tiltak.
At Draghi ikke utvider obligasjonskjøpene, gir betydelige utslag i både renter, valuta- og aksjekurser, påpeker han.
- Euroen er opp nesten to prosent, og dette er et veldig stort utslag på et rentemøte. Dette er en stor endring, sier Andreassen.
I skrivende stund koster en euro 9,26 kroner. Før rentemøtet måtte du ut med 9,14 kroner for en euro.
Hadde ikke sentralbanken gjort noe, ville euroen ha styrket seg 5-6 prosent, tror Andreassen.
- Euroen er fortsatt svak, selv om den har steget i dag, så det er ikke noe dramatikk over det, mener han.
- Ikke åpenbart
At Draghi ikke leverer slik markedet hadde ventet, tror imidlertid ikke Andreassen vil få særlig store konsekvenser på lengre sikt.
- Jeg tror ikke dette betyr så mye når du ser lenger frem. Realiteten er at det ikke var helt åpenbart at europeisk økonomi var i så dårlig forfatning at vi trengte enda mer stimulanser enn vi har hatt til nå, sier Andreassen.
Han peker på flere årsaker til nettopp dette:
- Veksten er over trend. Arbeidsledigheten faller, lønnsveksten tiltar, prisveksten er ikke så lav og bedriftsmarkedet begynner å fungere i eurosonen. Det er egentlig ingen grunn til at ECB måtte gjøre noe, mener Andreassen.
Han fortsetter:
- Når vi får tenkt nærmere på det og sett hva som egentlig har skjedd, så er jeg ikke sikker på at dette er et viktig kapittel i vurderingen av økonomien i Europa, sier han.
Nedjusterer anslag
Sentralbanken venter nå en vekst i verdiskapningen (BNP) på 1,5 prosent i 2015, 1,7 prosent i 2016, og 1,9 prosent i 2017. Tidligere ventet ECB en BNP-vekst på 1,4 prosent i 2015, en vekst på 1,7 prosent i 2016, og en vekst på 1,8 prosent i 2017.
- Vi er villig til å bruke alle verktøy, dersom det er behov for det, forsikret Draghi under pressekonferansen.
Han forklarte at ECB har nedjustert inflasjonsforventingene for 2016 og 2017:
Fremover tror sentalbanken på uendret inflasjon i euroområdet på 0,1 prosent i 2015, 1,0 prosent i 2016 mot tidligere 1,0 prosent og 1,6 prosent i 2017 mot tidligere ventet 1,7 prosent.
Les også: Anita Krohn Traaseh tar til motmæle på Twitter
ECB holder styringsrenten uendret
Oppkjøpsfond inn i dagligvarer på nett
Se også:
- Begynn yrkeslivet utenfor familiebedriften:
