Det mest folkerike landet i den arabiske verden, Egypt, er inne i en dyp økonomisk og politisk krise.
På tross av den økonomiske krisen landet nå er inne i, bruker landet stadig mer penger på forsvaret og kjøp av våpen. 2015 var et år med spesielt voldsom vekst i egyptisk våpenimport, ifølge en rapport fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI tidligere i år.
Det kommer hovedsakelig av at landets president siden 2014, Abdel Fatah al-Sisi (61), er avhengig av støtte fra sine allierte i Gulfen.
Egypt har «lite» innflytelse
- Egypt har gjort seg avhengig av gunstige lån og støtte fra gulflandene, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI). Hun følger Midtøsten og den arabiske verden tett.
Land som Saudi-Arabia og Emiratene holder Egypts økonomi i live i bytte mot militær støtte og undertrykking av det islamistiske politiske partiet Det Muslimske Brorskap i Egypt.
- Egypt har lite igjen av innflytelsen og statusen som regional stormakt landet en gang hadde, sier Hellestveit.
Ber om penger via SMS
Foruten den tilnærmet påtvungne pengebruken på våpen og militæret, er den egyptiske økonomien rammet av flere økonomiske utfordringer:
- Arbeidsledigheten i landet har fortsatt å øke etter 2011, og er i dag på omtrent 13 prosent ifølge offisielle tall. Ifølge Verdensbanken er arbeidsledigheten blant unge over 40 prosent.
- Høye subsidier, særlig innenfor energi, tærer på landets økonomi. Subsidiene har ifølge IMF ført til at ressurser og investeringer har blitt drevet mot energiproduksjon og vekk fra mer produktive og arbeidsintensive industrier.
- Svak politisk styring og et uforutsigbart rettssystem gjør drift i Egypt vanskelig og lite attraktivt for utenlandske bedrifter.
- Landet har svært lav produktivitet, og er nummer 116 av 140 på WEFs «Global Competitiveness Report». Det kommer av en svakt utviklet infrastruktur kombinert med elektrisitets- vann og drivstoffmangler. Dårlig helse og lav utdanning blant befolkningen spiller også inn.
- Lite tilgang til kreditt både for bedrifter og personer tynger økonomiske vekst. Politisk uro hindrer utenlandske investeringer, og har siden 2011 ført til en betydelig kapitalflukt fra landet.
- Turistindustrien, som tildligere har vært en av Egypts største inntektskilder, er nærmest ikke-eksisterende i dag.
- Det er klart at Egypt har et enormt økonomisk problem som er dypt strukturelt og vanskelig, sier Hellestveit.
Den tidligere militærlederen og forsvarsministeren Sisi ledet et militærkupp i 2013 før han ble folkevalgt president i 2014. Forrige uke redegjorde han for landets økonomiske problemer under en TV-sendt tale til befolkningen.
I talen kom han med en rekke forslag til å løse disse problemene. Han foreslo blant annet å kutte velferd og subsidier, og ba folk donere penger til et statlig fond via SMS for å redde økonomien.
- Vi er en nasjon med 90 millioner innbyggere. Bare tenk, hvis kun 10 millioner av oss våkner opp hver dag og donerer ett egyptisk pund via SMS. Kun ett pund, for vårt hjemlands skyld. Det blir 10 millioner pund om dagen, 300 millioner pund i måneden, og fire milliarder pund hvert år, sa han under talen.
Et egyptisk pund tilsvarer litt over én norsk krone.
Han sa også at han gjerne skulle «solgt seg selv» dersom det ville hjelpe landet, og sa han ville «fjerne motstandere av staten fra jordens overflate».
Styrer med jernhånd
Etter at den arabiske våren skylte inn over Egypt i januar 2011, og diktatoren Hosni Mubarak ble avsatt, har Egypt vært i en utfordrende situasjon, både politisk og økonomisk.
Sisi styrer landet med jernhånd og har gjentatte ganger uttalt at Egypt ikke er klare for et demokrati før om 20-25 år. Det internasjonale valutafondet, IMF, har tidligere uttrykt bekymring for kontrollen militæret utøver over landets politikk og næringsliv.
- Du må tilbake til de tidlige årene Nasser-regimet for å finne en såpass heftig undertrykkende stat som det Sisi regjerer over nå, sier Hellestveit og refererer til Egypts andre president, Gamal Abdel Nasser, som styrte landet frem til 1970.
Trues på to fronter
De siste månedene har en ny terrororganisasjon sprunget frem som har sverget troskap til IS i Egypt, kalt «Misr», det arabiske navnet for Egypt. Gruppen har gjennomført et tosifret antall terrorangrep i Kairo, Egypts hovedstad. Gruppen har blant annet stått bak bombingen av et russisk passasjerfly i november i fjor.
I tillegg ruster IS opp både i Sinai-området og i Libya. DN har tidligere skrevet om hvordan IS ønsker å angripe Egypt fra to kanter og skade landets energiproduksjon.
BAKGRUNN: Vil bygge terrornettverk og angripe Egypt-olje
Hellestveit tror de mange konfliktene i regionen vil bidra til å holde Sisi ved makten enn så lenge.
- Krigene i Libya, Jemen, Syria og Irak har en disiplinerende effekt på de misfornøyde og undertrykte gruppene i Egypt, forklarer Hellestveit.
Les også på DN.no:
Kronen styrkes brått til årets sterkeste nivå
Kjøper strandluksus til 75 millioner kroner
Skummer milliarder på flyktningkrisen
Gigantselskaper i kulissene bak Kinas fotballrevolusjon
Stormaktenes konflikter skader kampen mot IS
Se DNTV:
- Gribbene sirkler over de med mye gjeld
Dagens Næringslivs Bård Bjerkholt tror på flere oppkjøp av norske oljeserviceselskaper.
