– Det er en myte at vi ønsker sterkest mulig prisvekst. Det gjør vi ikke, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.
– Vi ønsker en moderat prisutvikling på linje med samfunnet for øvrig, sier han til NTB.
Eiendom Norge la denne uken fram statistikk som gjorde alle ett år gamle spådommer til skamme: Gjennomsnittsprisen på boliger var 7,2 prosent høyere i fjor sammenlignet med året før.
Men samtidig vokser gjelden raskere enn inntektene. En rekke tunge ekspertmiljøer mener dette kan bli en stor risiko for det norske finanssystemet.
– Godt rustet
Dreyer understreker at meglernes oppgave er todelt. Mens hver enkelt megler har et ansvar for å skaffe en høyest mulig pris for sin oppdragsgiver, har meglernæringen som helhet også et samfunnsansvar.
– Som næring er vi opptatt av at prisutviklingen blir moderat, sier han.
– For sterk vekst i boligmarkedet utgjør over tid en risiko for nedturer, og nedturene kan forsterke seg inn i norsk økonomi. Det er veldig uheldig. Det har en strukturell risiko hvis boligmarkedet snur og ledigheten øker, sier Dreyer.
Han peker samtidig på at rekordlave renter, veldig sterk kjøpekraft, økt sysselsetting og lønnsvekst gjør at mange nordmenn er rustet selv om de har høy gjeld.
Kraftig gjeldsvekst
Gjelden vokser ikke like raskt som før finanskrisen, men den vokser fortsatt raskere enn inntektene i Norge. Mens den gjennomsnittlige gjelden på slutten av 1990-tallet var 125 prosent av disponibel inntekt, er tallet i dag 228 prosent.
Boligprisveksten drives blant annet av lave renter. Svakere utsikter for norsk økonomi og lave renter internasjonalt har fått Norges Bank til å kutte styringsrenten til 0,75 prosent.
Dermed er det i praksis nesten gratis å låne penger, og ekspertene tror styringsrenten skal ytterligere ned i år.
Bransjen selv trekker også fram mangel på boliger som en prisdrivende faktor.
Bør du eie eller leie boligen din?
Gir sårbarhet
Norges Bank frykter at økt usikkerhet, høyere ledighet og et eventuelt boligprisfall kan både føre til en brå innstramming i konsumet og flere misligholdte lån.
– Den høye gjelden har gjort husholdningene sårbare for renteøkninger, skriver banken.
Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen advarte i november mot økt risiko for et priskrakk i eiendomsmarkedet når gjelden øker mer enn inntektene, og boligprisene fortsetter å stige.
Ifølge Norges Bank er husholdningenes gjeld den mest alvorlige sårbarheten i det norske finansielle systemet. Risikoen den vedvarende sterke boligprisveksten utgjør, økte fra 2014 til 2015, vurderer sentralbanken.
Pengefondet IMF deler bekymringene og anbefalte i fjor høst enda strammere krav til bankenes nye utlån med pant i bolig for å dempe gjeldsveksten. IMF mener også skattefordelene ved bolig bør reduseres, og at boligtilbudet bør økes.
Skjerpede krav
Myndighetene har satt i verk tiltak for å redusere sårbarheten. Bankenes krav til kapital er skjerpet, og Finanstilsynet har utarbeidet nye krav til belåningsgrad, gjeldsbetjeningsevne og nedbetaling.
Dreyer mener det er på sin plass å ha fokus på tiltak, men er kritisk til «etablering av klasseskiller», hvor unge uten hjelp fra foreldre eller andre stenges ute fra boligmarkedet av høye krav til egenkapital.
– Når det gjelder tiltak som begrenser utlånsmulighetene generelt, synes vi det stort sett er positivt, sier han, og nevner avdragsplikt og begrenset avdragsfrihet som positive tiltak.
Les også:
- Vi vil kunne slå fast at 2015, «those were the days»
Dette er det eneste stedet hvor boligprisene steg
I dette området i Sverige har boligprisene steget 80 prosent på to år
