– Det er mye usikkerhet i klassen. Det er ikke jobb til alle, og det er folk klar over, så jeg merker konkurransen blant studentene, sier tredjeårsstudent Sarah Sleeman (22) ved eiendomsmeglerutdannelsen på BI i Bergen.
Hun mener det utdannes for mange eiendomsmeglere, og sier at BI har et samfunnsansvar.
– Men jeg vet hvor mye jeg betaler for å få denne utdannelsen, så jeg har av den grunn forståelse for hvorfor BI tar inn så mange studenter. Det positive med dette er at bransjen vil kunne sile ut de aller beste. Det negative er at veldig mange vil sitte igjen uten en relevant jobb, sier hun.
Sleeman vet kun om noen få medstudenter som har skaffet seg relevant jobb ved siden av studiene. Selv byttet hun ikke fra markedsføringslinjen til eiendomsmegling før hun hadde skaffet seg en fot innenfor bransjen – som medhjelper hos DNB eiendom.
Arbeidsmarkedsundersøkelse for 2014 ved Handelshøyskolen BI viser at 86,4 prosent av avgangsstudentene fra 2013 har fått jobb innen seks måneder.
De blir ikke spurt om hva slags jobb.
– Det er kjempebra, men det er umulig å opprettholde den prosentandelen i årene som kommer, sier Sleeman.
«Ikke godt nok faglig miljø»
Bransjeledere DN har vært i kontakt med er enig i at det utdannes for mange eiendomsmeglere.
– Det utdannes for mange, og det er også sannsynligvis for mange utdanningssteder, slik at man ikke får godt nok faglig miljø, sier administrerende direktør Leif J. Laugen i eiendomsmeglerkjeden Krogsveen.
I dag er det mulig å ta en bachelor i eiendomsmegling ved enten BI i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Hedmark eller Høgskolen i Telemark. Det var ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund cirka 500 elever som gikk tredje trinn på eiendomsmeglerstudiet på de forskjellig studiestedene i studieåret 2013/2014.
– Karakterer og tidligere erfaring vil blant annet komme til å bli tillagt økende vekt i forbindelse med den sorteringen som vil komme til å skje fremover. Antall eiendomsmeglerstudenter i utdannelsesforløp nå er skremmende høyt når man tar i betraktning markedets behov. Når det er sagt, er utdannelsen anvendelig for andre yrkesretninger også, sier Laugen.
Det bekrefter høyskolelektor Thorunn Falkanger ved BIs Institutt for regnskap, revisjon og jus.
– Eiendomsmeglere fra Handelshøyskolen BI får med seg en kompetanse som kan brukes til mye mer enn eiendomsmegling, blant annet for arbeid innenfor eiendomsforvaltning og eiendomsinvestering, i bank eller det offentlige. Utdannelsen gir også grunnlag for videre studier ved Handelshøyskolen BI, sier hun.
«Du må virkelig ville det»
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) sier det er hevet over tvil at utdanningskapasiteten inn på meglerstudiet i dag er høyere enn bransjens behov for nye meglere.
– Samtidig er det vesentlig færre som fullfører eiendomsmeglerstudiet enn som starter, og blant dem som fullfører er det mange som går til andre jobber i eiendomsbransjen. Det er forøvrig ikke mange år siden bransjen etterlyste økt utdanningskapasitet, sier Geving.
Han legger til at det er de mest dedikerte kandidatene som ender opp som eiendomsmeglere.
Meglerstudent Sleeman tror hun vet hva som skal til for å få seg jobb.
– Vær litt pågående, du må virkelig ville det. Personlighet er en viktig faktor, og med så stor konkurranse mellom studentene er det heller ingen rom for et eneste hengefag – fag man ikke har bestått, sier hun.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.