– Følelsen sier at dette kommer til å bli dyrt, sier Johanne Elvira Bragmo Løken (20) og forlater nok en visning av en treromsleilighet sentralt i Oslo der en jevn strøm av unge mennesker velter inn over dørstokken.
Da budet tirsdag passerte 500.000 over prisantydning på 2,2 millioner kroner, kastet hun inn håndkleet. Studenten har vært på boligjakt siden mars, med foreldrene som medlåntagere, og har lagt inn bud på et titall leiligheter. Løken synes det er vanskelig å vite hva slags taktikk hun skal legge seg på i budrunden, men har plukket opp noen triks underveis.
– Når folk begynner å by 5000 og 10.000 over, regner man med at de er nær grensen sin. Jeg har nå lært meg å gå litt høyere og ikke by veldig runde tall, kanskje by 2,510 millioner kroner, for ofte har folk satt en grense på 2,5 millioner kroner, sier Løken.
Hun har to ganger hatt høyeste bud, men den ene gangen mistet hun borettslagsleiligheten på forkjøpsrett. Den andre gangen snek en boligkjøper seg hjem til det eldre paret på kvelden og tilbød 50.000 kroner over hennes bud før akseptfristen løp ut.
– Men jeg hadde jo vært villig til å by mer, sier hun.
Lurendreiere
Det siste året har boligprisene i Oslo steget med nær 12 prosent og det blir stadig meldt om elleville budrunder og nye prisrekorder.
– Fordi konkurransen er så stor, ønsker mange budgivere å gjøre ting som skremmer konkurrentene. Når det er lite boliger for salg, opplever man dette mye oftere enn når det er bedre balanse i markedet, sier daglig leder Christian V. Dreyer i Eiendom Norge.
Påtroppende salgsdirektør og eiendomsmegler Hans Anders Skjølberg i Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus har lagt merke til at flere prøver seg på lure vendinger i det brennhete boligmarkedet.
– Den største forandringen er vel at flere og flere forsøker å kuppe boligen og går rett på selgeren, sier Skjølberg.
Ifølge eiendomsmegler Anders Langtind er forespørsel om forhåndsvisning det første tegnet på kupping, gjerne under påskudd av at interessenten er bortreist visningsdagene.
– Da pleier jeg å tilby visning klokken 07 tirsdag morgen, så de får litt tid til å tenke før budfristen klokken 12. Men den første personen som da dukker opp på visningen søndag, er ofte den som ba om forhåndsvisning, sier Langtind, som kjenner de fleste triksene i boken (se grafikk).
Sitter på gjerdet
Ett av triksene er å vente så lenge som mulig frem mot budfristen. Denne er tidligst klokken 12 dagen etter siste visning.
Han mener det er lite å tjene på korte tidsfrister:
– Stresser du opp situasjonen, ender det ofte med at du stresser opp deg selv også, sier Langtind.
En annen taktikk går ut på å forsøke å trette ut de andre budgiverne med konstant å legge på noen få tusenlapper over høyeste bud.
– Det er en taktikk som gjerne skaper ekstrem frustrasjon og irritasjon hos de andre budgiverne, sier Langtind.
For ikke snakke om at det ofte er de langtekkelige budrundene med små hopp som gir den høyeste sluttprisen, ifølge Langtind.
– Jeg har også opplevd selgere som sier «vet du hva Anders, det er jo ikke han som har gått opp 10.000 hele veien som har drevet budrunden». Senest før sommeren. Hun solgte til slutt 10.000 kroner under det høyeste budet, fordi selgeren følte at det var den andre budgiveren som hadde sørget for at hun fikk den prisen hun var fornøyd med, sier han.
Og det er selgerne i sin fulle rett til å gjøre, så lenge de ikke har godtatt noe annet bud.
Såkalte lukkede bud, som bare skal gjøres kjent for selger og ingen av de andre budgiverne, har han lite sans for.
– Det er jo en grunn til at budgiverne gjør det sånn, sier Langtind, som gjerne får to–tre slike i året.
– Jeg har til gode å oppleve at en som kommer med et lukket bud som selger har forkastet, ikke kommer med et åpent bud, sier han.
Spillteori
Daglig leder Dan-Christian Jensen hos Krogsveens avdeling på Hasle anbefaler budgiverne å tolke hvert minste utspill fra konkurrentene.
– Man må prøve å vurdere de andre konkurrentene ut ifra hvordan de gir sine bud. Bruker budgiveren lang tid på å respondere på ditt bud, kan det bety at det nærmer seg slutten. Sånne ting bør man være bevisst på, sier Jensen, som anbefaler budgivere å tenke spillteori.
– Hvis du gjør det, hva tror du da den andre vil svare, sier han.
Det minst smarte man kan gjøre, ifølge Jensen, er å åpne budrunden med et «skambud».
– Det slår som regel feil. Du får ofte mange med deg inn i budrunden.
Han mener at et bud langt under antydning også kan gi dårlig forhandlingsklima hvis det skulle vise seg at det bare er én budgiver:
– Enkelte selgere kan bli fornærmet, det er mye følelser og psykologi, sier Jensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.