Lekkasjene fra Scheel-utvalget om forslag til økt boligbeskatning blir tatt imot med glede av de fleste i DNs boligprispanel. Men sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen mener det mest treffsikre virkemidlet innen boligskatt ennå ikke er kommet på bordet:
– Rentefradraget må kuttes. Tidspunktet for å gjøre dette nå er veldig gunstig. Det kan kobles til at Norges Bank kutter renten samtidig. Norges Bank holder renten rundt 0,5 prosentpoeng høyere enn den ellers ville på grunn av den høye gjeldsgraden i husholdningssektoren. Hvis en får til et bredt forlik i Stortinget der også Norges Banks rente blir en del av pakken, vil det kunne gjøre det lettere å få til en endring, sier Holvik.
Hun mener et kutt i rentefradraget ikke vil bety så mye for alle boliglånstagere.
– Det er en «myte» om at rentefradraget på 28 prosent for gjeldsrenter kommer de som er nyetablert i boligmarkedet, til gode. Jeg tror ikke det er riktig. Det er i stedet med på å øke ulikheten i Norge mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor boligmarkedet.
«Luksusfellespiral»
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse er enig i at boligbeskatningen må strammes inn.
– Det er en unnlatelsessynd fra politikerne i en årrekke. Mye av boligpolitikken stimulerer etterspørselen, mens man har resignert på tilbudssiden. Det fører galt av sted, sier han.
Men som Bjørnstad sa til DN mandag, vil en betydelig skatt på eiendom på feil tidspunkt kunne bidra til et boligkrakk.
Scheel-utvalget vil etter det DN erfarer, øke boligbeskatningen for å betale for lavere bedriftsbeskatning. Det liker Bjørnstad å høre.
– Vi lever i en luksusfellespiral. Altfor mye kapital går inn i boligmarkedet; bedriftene får ingenting, og får problemer med å investere, sier Bjørnstad.
Kan ramme studenter
Elisabeth Aase har gjennom tiår gitt råd til boligutbyggere gjennom selskapet Aase byggadministrasjon. Hun etterlyser også modige politikere.
– Man trenger politikere som tør å stå for noe. Det er de som skal ivareta helheten i boligmarkedet. Jeg kjenner noen som har milliarder i boligmarkedet, men som nesten ikke betaler skatt. Det er ikke rettferdig. En økning i ligningsverdien vil føre til at det er mindre attraktivt å spare i egen bolig, og gi mer dreining mot andre spareformer, sier hun.
Som boligeier med utleieenhet er ikke Aase like positiv til å innføre skatt på utleieinntekter.
– Hvis denne inntekten blir skattlagt som vanlig inntekt, kan det føre til at endel velger ikke å leie ut, noe som igjen vil være svært uheldig i de områdene hvor det er mange studenter og stort behov for hybler, sier Aase.
Frykter økte priser
Konserndirektør Daniel Kjørberg Siraj i Obos boligutvikling er det eneste panelmedlemmet som ikke ser behovet for en sterk økning i boligbeskatningen.
– Jeg er for at man skal ha et skattesystem som favoriserer investeringer i egen bolig, men ser at det har gått for langt. Men disse forslagene vil gjøre det vanskeligere å etablere seg i boligmarkedet og begrense mobiliteten i boligmarkedet ved å øke de løpende bokostnadene for alle som eier sin egen bolig. Det vil igjen kunne medføre oppbremsing i boligbyggingen. Redusert boligbygging kombinert med fortsatt befolkningsvekst, vil gi økte boligpriser på sikt, sier Siraj.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.