Måtte selge luksusvilla etter skvis med Olav Thon-aksjer
Belånte Olav Thon-aksjer sendte eiendomsinvestor Runar Strandskogen (58) i pengeskvis, og endte med et ampert kontraktsmøte og millionsøksmål.
Han bodde i en av hovedstadens mest eksklusive villaer i Madserud Allé. Så ble eiendomsinvestor og tidligere statsautorisert revisor Runar Strandskogen (68) nødt til å selge.
– Jeg husker at jeg ble skvist til å selge både huset og aksjer. Det var ingen spesielt enkel situasjon. Den skvisen gjorde at jeg ikke hadde den luksusen å kunne si at jeg ikke ville selge til henne, sier han om salgsforhandlingene med Denise Anfinnsen, en av arvingene etter den norske isolasjonssuksessen Glava.
Det er dette salget som denne uken har stått i sentrum for en rettssak i Oslo tingrett om et krav om prisavslag på 11,7 millioner kroner.
Dette er saken
- I 2016 kjøpte Denise Anfinnsen en villa i Madserud Allé for 36 millioner kroner fra Runar Strandskogen.
- Etter lengre forhandlinger gikk Anfinnsen til sak i 2018, med krav om 11,7 millioner kroner i prisavslag. Anfinnsen har anført at Strandskogens oppussing hadde så mange feil at det ville kostet 11,7 millioner kroner å rette feilene.
- Strandskogen har krevd 2,7 millioner kroner fra Anfinnsen, som skal ha blitt holdt utenfor kjøpesummen på grunn av feil som ble avdekket før overtagelse.
- Denne uken går saken for Oslo tingrett, etter å først ha blitt startet, stanset og utsatt i januar.
Kalte seg «Olav Tho»
Da Strandskogen selv kjøpte praktvillaen rett bak Frognerparken i 2012, hadde han tjent gode penger på Oslo-leiligheter gjennom 2000-tallet, både på kjøp og videresalg av nye leiligheter og oppussingsprosjekter.
Interessen for eiendomsnæringen gjorde at han fulgte markedet tett og i årevis frekventerte nettfora om eiendom under brukernavnet «Olav Tho».
Etter at leilighetene kastet så godt av seg at han fikk millioner i straffeskatt, slik han denne uken har beskrevet i DN, skaffet han en advokat til å sørge for selvangivelsen. Samtidig skiftet han beite til eiendomsaksjer. Det var spesielt Olav Thons eiendomsselskap, eiendomsgiganten bak flere av landets største kjøpesentre, som vakte Strandskogens interesse.
På et tidspunkt skal Strandskogen ha vært den største privatpersonen som var aksjonær i Olav Thons eiendomsselskap.
«Trøkk fra banken»
Så skjedde det noe som skulle få store konsekvenser for Strandskogens tilværelse.
For med store belånte poster Olav Thon-aksjer, ble det dramatisk da aksjen falt fra 139 kroner ved årsskiftet 2015/2016, til 124 kroner aksjen 10. februar 2016.
– Jeg satt tungt inne med belånte aksjer i Olav Thons Eiendomsselskap, og fikk et trøkk fra banken, sier han nå om situasjonen.
På samme tidspunkt sto Strandskogen i sin andre forhandlingsrunde med Anfinnsen, etter at samtalene på sensommeren året før hadde blitt avsluttet uten kjøp.
Et kontraktsmøte 9. februar 2016 endte uten signatur, ifølge Anfinnsen fordi det var usikkerhet rundt dokumentasjon fra Plan- og bygningsetaten.
Temperatur
En måned senere, 17. mars 2016, møttes partene til et kontraktsmøte som er blitt utførlig beskrevet av både partene og flere av vitnene i rettssalen. Møtet, med kontraktsgjennomgåelse, diskusjoner og flere pauser, tok fire timer. Rundt bordet satt Strandskogen med sin advokat, oppgjørsansvarlig advokat Christine Downing, Denise Anfinnsen med sin far Ole Richard Anfinnsen og daværende ektemann Jon Espen Anfinnsen, og advokaten Thorvald Nyquist.
Også her ble spørsmålet om fakturaer og kvitteringer tatt opp. En kommentar fra Ole Richard Anfinnsen, barnebarn av Glava-gründeren Arnfinn Anfinnsen og kjent Vålerenga-sponsor, skal ha fått temperaturen til å stige.
– Du var så tilbakeholden med ting, så jeg sa litt humoristisk at det luktet litt svart, sa han på spørsmål fra Strandskogen i retten.
– Hvordan syntes du stemningen var, spurte Strandskogen tilbake.
– Det ble kanskje litt ampert fra din side, svarte Anfinnsen.
Signatur etter fire timer
Strandskogens daværende advokat Tor Erlend Framstad bekreftet fra vitneboksen at «det ble litt temperatur». Anfinnsens advokat i møtet, Thorvald Nyquist, også han innkalt som vitne, husket situasjonen som at «selger ble litt engasjert».
Møtet endte med en kontrakt som garanterte at oppussingsarbeidene, som var gjort under ledelse av Strandskogen av rundt 50 polske polakker og en norsk rørlegger, var «fagmessige» og at «eventuelle garantier» skulle overleveres.
– Da han forsikret om at alle papirer skulle overleveres i forbindelse med overtagelse, slo jeg meg til ro med det, sa Ole Richard Anfinnsen.
