«DN på lørdag kan referere et brev fra Finansministeren som ennå ikke er sendt til Stortinget. En slik lekkasje er spesielt og tyder på at politisk ledelse der lider av høy valgkampfeber».
Det skriver tidligere statssekretær for SV i Finansdepartementet, Roger Schjerva, i et innlegg som er sendt DN og publisert på sosiale medier. Der slår han fast at eiendomsskatt ikke vil bli avgjort av jurister.
DN har i flere artikler skrevet om juridiske eksperter som hevder at Aps forslag om eiendomsskatt i hovedstaden kan være på kant med loven. De har blant annet hevdet at bunnfradraget kan være for høyt, slik at for mange i hovedstaden slipper å betale eiendomsskatt.
Stortingsrepresentant Hans Andreas Limi (Frp) stilte spørsmål til finansministeren om saken, og svaret er nå publisert på stortinget.no. DN skrev lørdag at svaret er en juridisk betenkning utformet av skattelovavdelingen i departementet og ville bli undertegnet av Siv Jensen.
Schjerva mener at DNs fremstilling la for stor vekt på at svaret var en juridisk betenkning fra skattelovavdelingen, og ikke et svar fra politisk ledelse.
- Du kjenner departementets ganger godt. Er det mulig å se for seg at en fagavdeling i justisdepartementet har latt seg bruke til et valgkamp-politisk formål av politisk ledelse?
- Det handler absolutt ikke om å la seg bruke. Det handler om at en stortingsrepresentant har stilt et spørsmål til finansministeren, og hun kan velge å bruke embetsverket, men hun velger selv hva hun vil svare. Hun har et opplysningsansvar overfor Stortinget, men samtidig et visst handlingsrom innenfor det som er faglig forsvarlig, sier han.
Han mener at en bør "merke seg at det er «jeg» (Siv Jensen) og ikke «departementet» som står som avsender. Alle brev fra Finansdepartementet er Finansministerens ansvar. Et ansvar som også kan innebære at departementets brev tar hensyn til statsrådens politiske behov», skriver han.
«Det er finansministeren som svarer på alle skriftlige spørsmål fra Stortinget og saksforberedelsen ved utformingen av svar skjer i fagavdelingene», skriver underdirektør Eva Karin Dahle Rabben i Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling i en epost til DN.
Schjervas poeng er at svaret fra finansministeren reduserer tvilen om hvorvidt Oslo Aps modell for eiendomsskatt holder vann rent juridisk. Han peker på følgende formulering i Jensens svarbrev, som også sto gjengitt i lørdagens artikkel:
«Hvorvidt det må oppstilles en grense for størrelsen på bunnfradraget basert på hvor stor andel av boligeierne som vil bli pålagt eiendomsskatt, må anses uavklart. Jeg har merket meg at KS i sin veileder gir anvisning på en grense som innebærer at flertallet av boligene må bli skattlagt. Ut fra eksisterende rettskilder er det ikke mulig å gi noe klart svar på om grensen går ved 50 prosent eller ved 22 prosent».
- Det fins eksempel på en sak hvor departementet antok at bunnfradraget var ulovlig. Det var et tilfelle hvor en ønsket å sette bunnfradraget så høyt at ingen boligeiendomer ble berørt. Da ble bunnfradraget brukt for å gi et generelt fritak og ikke for å ivareta fordelingshensyn. Da Stortinget vedtok at kommunene kunne innføre bunnfradrag i eiendomsskatten i 1993, var fordelingshensyn en vesentlig del av begrunnelsen.
Han viser spesielt til en setning som han mener er ullen i svaret fra departementet:
«Generelt kan jeg si at jo mindre andel av boligmassen som blir beskattet, jo større er muligheten for at bunnfradraget er i strid med loven. I siste instans vil det imidlertid være domstolene som må ta stilling til spørsmålet.»
- Det siste er en selvfølgelighet. Ethvert eiendomsskattvedtak kan bringes inn for domstolene. Jeg anser det som helt usannsynlig at en domstol vil ta på seg å trekke en grense for bunnfradraget. Det finnes ikke en eneste rettsavgjørelse som har bestemt hvor stort bunnfradraget for eiendomsskatt skal være, sier Schjerva.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.