Nasjonalt er beskjeden fra regjeringspartiet Høyre klar: Partiet er mot eiendomsskatt. Likevel har mange Høyre-kommuner skatt på bolig, en skatt som varierer mellom to og syv promille av taksten.
DN har gjennomført en valgundersøkelse blant listetoppene i landets kommuner. Over 2000 kandidater har svart på spørsmålene. Svarene deres er presentert i DNs valgportal. Der kan du se svarene til kandidatene i din kommune.
Valgundersøkelsen indikerer at boligeiere som stemmer Høyre i kommuner med eiendomsskatt, ikke kan regne med å bli kvitt den de neste fire årene heller.
Skatt som svir
– Det svir når du spør om det, sier bergensordfører Trude Drevland (H) når DN stiller spørsmål om eiendomsskatten.
Se Trude Drevlands profil på DNs valgportal her.
Champagne og fyrverkeri var en del av feiringen da Høyre i Bergen fikk fjernet eiendomsskatten der i 2012.
To år senere fant byrådet ut at behovet for opprusting av kommunale bygg var så stort at skatten måtte innføres igjen. På dobbelt nivå.
Drevland har i valgundersøkelsen svart at eiendomsskatten på bolig bør avvikles. Men på spørsmål fra DN, svarer hun at hun ønsker å redusere den, uten å ville tidfeste når.
– For å klare å oppruste skolene våre, var det helt nødvendig å gjeninnføre eiendomsskatten. Vi er innstilt på å redusere den så snart som mulig. Vi driver en ansvarlig økonomisk politikk, og gjør det vi har lovet, sier Drevland.
– Har dere troverdighet i den økonomiske politikken når situasjonen er som den er?
– Det er klart bergenserne ikke liker at vi har innført eiendomsskatt. Men de vet at ting koster, sier Drevland.
Klarer seg ikke uten
Eiendomsskatt står lavt i kurs blant Høyre-toppene i kommunene; i kommuner uten eiendomsskatt på bolig, ønsker bare én av 89 Høyre-toppkandidater å innføre den. Men DNs valgundersøkelse avslører også noe annet:
I kommuner som har innført eiendomsskatt på bolig, avviser over halvparten av Høyre-toppene – 75 av 136 – å fjerne skatten.
52 av dem mener at eiendomsskatten på bolig bør reduseres, 22 vil beholde skatten som den er i dag og én vil øke den.
Flere Høyre-kandidater DN har snakket med, sier reduksjon eller fjerning av eiendomsskatten i deres kommune vil resultere i kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er de ikke villige til.
– Vi har åpnet for å redusere bunnfradraget. Det er ikke aktuelt å gjøre noe annet med eiendomsskatten. Vi skal ikke lure velgerne, men spille med åpne kort. Vi merker at innbyggerne ikke er så fremmed for å betale eiendomsskatt som mange politikere er. Vi tør ikke gå til valg på å fjerne den, selv om Høyre sentralt vil det, sier Thomassen.
– Hvorfor ikke?
– Rett og slett fordi vi er ansvarlige i kommunens økonomiske situasjon. Vi ser at vi ikke kan levere et godt nok tjenestetilbud som svarer til innbyggernes forventninger, uten den inntekten med de store investeringer vi har foretatt.
«Holder igjen»
– Tallene viser at våre politikere jevnt over holder igjen på eiendomsskatten, mens de rødgrønne politikerne ivrer for å innføre og øke den, sier kommunalminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner.
– Går det utover Høyres troverdighet i spørsmålet om eiendomsskatt når partiets lokalpolitikere i alle landets kroker viser så liten interesse for å fjerne den?
– Svaret er nei, fordi DNs tall viser at våre politikere holder igjen. Høyre er mot eiendomsskatt, og jobber for å redusere og på sikt fjerne den. Men dette er en lokal beslutning, og ikke noe jeg påvirker, annet enn via min egen stemmeseddel, sier Sanner.
«Drastiske kutt»
Gruppeleder i kommunestyret, Jarle Utne-Reitan, er ordførerkandidat i Haugesund for et Høyre som i flere perioder har styrt byen. Han går heller ikke til valg på å fjerne eiendomsskatten – i inneværende periode ble den tvert imot doblet.
– Haugesund Høyre ønsker å redusere og fjerne eiendomsskatten, men vi ser samtidig at det ikke lar seg gjøre i den kommende perioden, sier Utne-Reitan.
Eiendomsskatten sikrer kommunen en inntekt på om lag 100 millioner kroner i året.
– Utfordringen med eiendomsskatt er at vi står i en situasjon der vi kan velge mellom drastiske kutt i velferdstjenestene eller å øke eiendomsskatten. Jeg tror velgerne våre hadde reagert mye sterkere dersom vi la ned sykehjemsplasser og kuttet i barnehager og skoler, sier Utne-Reitan.
I Moss gir eiendomsskatt kommunen en årlig inntekt på om lag 80 millioner kroner årlig.
– Vi gikk til valg på å redusere den i 2011, og det har vi gjort. Nå har vi ikke tallfestet hva den skal være, og vi har ikke brukt ordet «fjerne», sier ordfører Tage Pettersen.
Med tre store investeringsprosjekter på trappene, blant annet oppussing av kulturhuset, kan ikke Moss-ordføreren kutte i skatten.
Rune Owrenn Ihle, Høyres førstekandidat i Nes i Buskerud, vil beholde eiendomsskatten på dagens nivå.
– Vi er en liten kommune med en sårbar økonomi, og var nødt til å innføre eiendomsskatt i sin tid, sier Ihle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen