Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har konkludert med at den norske tomtefesteloven strider mot menneskerettighetene. Det er en riktig vurdering. Private grunneiere bør ha råderett over egen eiendom, inkludert frihet til å forsøke å få en leie- eller salgspris som de selv fastsetter.
Slik lovens paragraf 33 i tomtefesteloven fungerer i dag, har ikke grunneier lov til å regulere festeavgiften dersom fester krever videreføring av avtalen. Dette har resultert i mange eksempler på eventyrlig billige festeavtaler. I gårsdagens avis fortalte DN om Hege Helm som eier et hus på festet strandtomt i Oslo-nære Åsgårdstrand. Hun har betalt en årlig avgift på 800 kroner til grunneieren for den attraktive tomten. Mens hennes hus har steget kraftig i verdi siden den gangen hun kjøpte det i 1994, ikke minst på grunn av beliggenheten, har festeavgiften til grunneier stått stille. Dermed har hundre prosent av prisstigningen på eiendommen tilfalt Helm og hennes familie, og null har tilfalt grunneier.
Staten kan anke saken til menneskerettighets-domstolens storkammer. Det bør den avstå fra
Denne skjevheten har grunneiere kjempet i en årrekke for å få endret på. Til tross for dette, ble ny tomtefestelov med paragraf 33 intakt vedtatt med Arbeiderpartiets Knut Storberget i spissen i 2004. Lovligheten av paragraf 33 ble bekreftet i høyesterett i 2007 etter at seks grunneiere gikk til sak. Det er dom i denne ankesaken som nå foreligger fra EMD. Menneskerettighetsdomstolen mener altså, i motsetning til norsk høyesterett, at denne paragrafen er i strid med den grunnleggende retten til eiendom. Norge er juridisk forpliktet til å følge EMD, dersom dommen blir stående. Isåfall må tomtefesteloven endres i grunneieres favør.
Staten kan anke saken til menneskerettighetsdomstolens storkammer. Det bør den avstå fra. I stedet bør regjeringen benytte sjansen til å vurdere hele ordningen. Det er ingen god grunn til at tomteutleie skal være overstyrt av staten.
Det finnes anslagsvis 300.000 tomtefesteavtaler i Norge, og tomtefestere rapporteres å være i sjokk etter avgjørelsen i EMD. Det er ikke vanskelig å forstå at en lovendring for mange vil være vanskelig, og rimelige overgangsordninger må utredes. Men Norge er alene i Europa om denne typen reguleringer, som oppsto i en annen tid, til et annet formål. Endringer er ofte smertefulle. Like fullt kan de være helt nødvendige.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.